Det står i klagen at artikkelen presenterer Tone Angell Jensens anklager mot Doremus Schafer som et ubestridt faktum uten forbehold, i overskriften, til tross for at en epost-utveksling lagt med i saken ikke støtter noen slike anklager.
Siden artikkelen ikke krenker Røsvoll, men den anonyme mediekritikeren Doremus Schafer, måtte han ha samtykke fra Doremus for å klage dette inn. Det har han fått.
Likevel vil ikke utvalget behandle klagen. Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund forklarer at regelen er at du kan klage anonymt til PFU, men sekretariatet, utvalget og det innklagede medium må alltid vite hvem klagen angår. Dette begrunnes med at det gjøres vurderinger etter hvem den krenkede personen er og hvilken rolle personen har.
Doremus har tidligere forsøkt å klage Nettavisen inn til PFU. Klagen ble aldri behandlet.
Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen presiserer at han generelt er kritisk til at pseudonymer og anonyme kilder slipper til i debatten, men mener at når man først aksepterer anonymiteten må den føre til at man er beskyttet i alle sammenhenger.
Han mener at så lenge mediene slipper ansiktsløse til, må den ansiktsløse også få klage til medienes selvdømmeorgan.
– Doremus er klageberettiget så lenge det foreligger rimelig tro om at man snakker med den ekte Doremus Schafer. Ellers kan ikke pressen akseptere anonymitet eller pseudonymer som et prinsipp, mener han.
Bodahl-Johansen mener at det er rimelig at PFU gjør vurderinger etter hvilken rolle personen har, men betraktningen om det er en maktperson må man kunne gjøre ut fra hvordan saken står. Han tror at om personer med pseudonym ikke får klage som alle andre, er det fare for at de blir fritt vilt i pressen.
Ekspert på presseetiske regler Anders Cappelen er enig i at praktiseringen vil bety at personer med pseudonym er fritt vilt for pressen. Samtidig presiserer han at generalsekretæren i Norsk Presseforbund har initiativrett dersom det skulle være virkelig ille påstander.
Cappelen tror imidlertid dette er første gang at problemstillingen tas opp. Han mener svært få ønsker å klage anonymt, og at det dermed ikke er et stort problem.
– Så tøft som PFU praktiserer den samtykkeregelen, er det ikke rart at de ikke behandler denne klagen, sier han.
Annonse
Forstår PFU
Professor Svein Brurås ved Høgskulen i Volda forstår PFUs avgjørelse.
– En persons posisjon, rolle og identitet er i mange tilfeller relevant for den etiske vurderingen. Hvis det er riktig at denne klagen kun omfatter dekning for tittel og en faktafeil, så spiller klagerens identitet ingen rolle i dette tilfellet. Men i en annen klagesak fra Doremus kunne det hatt betydning. Da er det kanskje like greit at PFU er prinsipiell og ikke aksepterer anonyme klagere – bortsett fra når kildevernet tilsier anonymitet. Mange mener som kjent at Doremus sin aktivitet faller utenfor pressens kildevern, skriver han i en e-post til Journalisten.
Fram til 1992 ble det vist til Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 hvor det het: «Vern om pressens kilder. Oppgi aldri navn på hjemmelsmann for opplysninger som er gitt under løfte om anonymitet, hvis ikke vedkommende selv samtykker. Det samme gjelder for forfattere som opptrer under pseudonym».
Tidligerere pressegeneral Per Edgar Kokkvold mener på sin side at alle vil finne det rimelig at det innklagede medium skal vite hvem som har klaget.
– Jeg vil mene i PFU-sammenheng at det vil kunne være akseptabelt med kildevern og pseudonymer, men da må det stilles ekstremt strenge krav til det. Jeg kan ikke se for meg at det i praksis vil kunne finnes gode nok grunner, sier han.
Tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.
Han mener at klagen i såfall må argumentere ekstremt godt og oppgi spesielt gode grunner til at PFU skal fravike dette prinsippet. Det vil være umulig i saksbehandlings-sammenheng å ikke vite hvem personen bak klagen er, mener Kokkvold.
– Men er det ikke problematisk at personer med pseudonym ikke kan klage til PFU?
– Vi har en offentlighet, så mener du at noen har skrevet usanne påstander om deg, kan du skrive et innlegg i for eksempel Aftenposten eller Journalisten for å skape debatt. Hadde man måtte lukke munnen, hadde det vært problematisk, men ikke nå.
Doremus Schafer leverte inntil august spalter til Journalisten.no.
