Påskemorgenrutinen:
Ken Wasenius-Nilsen, programleder for Morgen på Radio 1. Bildet er fra da han jobbet i NRK P3. Foto: Jonas Jeremiassen Tomter
Ken Wasenius-Nilsen prøver å ikke få noen gode ideer til saker i ferien
Radioprogramlederen er svak for bypåske og playstation.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Nå i påsken har vi justert litt på spørsmålene.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
Ken Wasenius-Nilsen er programleder for Morgen i Radio 1.
– Kaffe, te eller kakao?
– Kaffe. Jeg har aldri helt forstått poenget med te. Det er ikke spesielt oppkvikkende, og det smaker jo nesten ingenting.
– Blir det påskeferie i år, i så fall hvor?
– Jeg er meget svak for bypåske i Oslo. Det gir meg en herlig ro å oppleve et normalt ganske hektisk sted som brått er folketomt og stille. Jeg har forsøkt å like fjellivet, men jeg har en elendig hyttekondis. Jeg kan sitte ved peisen med et stort glass rødvin i halvannen time, men så begynner jeg å bli rastløs, nærmest klaustrofobisk. Jeg føler på at vis at man sitter fast på den hytta og egentlig bare begrenser alle mulighetene man har i en by.
– Hvordan kobler du av fra jobb i påskeferien?
– Jeg kobler av ved å ikke legge en eneste plan. Dermed står jeg opp hver eneste dag med helt blanke ark og kan gjøre akkurat hva jeg vil. Tidligere pleide jeg å stappe alle feriene mine fulle av utenlandsreiser og kaffeavtaler og fester og familiebesøk. Da jeg kom tilbake på jobb etter ferien, var jeg totalt utkjørt. Det tok meg nesten 30 år å forstå at dette ikke var måten å feriere på. Man lærer stadig.
– Hva leser du i påska?
– Dette er litt flaut, men jeg leser bare hvis jeg må. Det er for «flinkt» for meg. Det føles for mye som research, det ligger for nære jobb. Jeg liker å bedrive mer «skyldige» aktiviteter når jeg har fri. Gi meg et glass bourbon og en fotballkamp!
– Hvilke medier må du innom, selv når du har fri?
– Jeg elsker å spille PlayStation. Jeg tror det henger igjen fra da jeg var barn. Da var den ultimate frihetsfølelsen å få lov til å sitte inne og spille i ferien, selv om det var skinnende sol og helt klar himmel utenfor. Jeg får fortsatt den samme følelsen av det. Det føles ut som om hvert sekund er et stjålet øyeblikk, at når som helst kan det komme noen inn døra og si at jeg må komme meg ut – men så kommer jeg på at jeg har ferie og er voksen og kan gjøre hva jeg vil.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i påska?
– «Komiker vitset om mørkhudet, transkjønnet Frp-velger – ingen ble krenket».
– Hvilke ideer til gode saker får du når du er på ferie, og hvordan får du dem?
– Jeg forsøker så godt jeg kan å ikke få noen gode ideer til saker når jeg er på ferie. Det er først da jeg virkelig har ferie – når jobbhjernen ikke lenger fungerer.
– Hvilket jobbverktøy klarer du deg ikke uten i påskeferien?
– Mobilen! Hehe. Kanskje ikke så overraskende. Jeg bruker den som vekkeklokke, så den er det siste jeg ser om kvelden og det første jeg ser om morgenen.
– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?
– Det er en sak på NRK.no med tittelen «Den forræderske hukommelsen» skrevet av Mads Nyborg Støstad. Det er en lang, lang, lang artikkel om falske minner, altså ting vi husker som om det skjedde i går, men som faktisk aldri har skjedd. Han skriver blant annet om filmen «Shazaam», en skikkelig drittfilm om en ånd i lampe med komikeren Sinbad i hovedrollen. Jeg husker denne filmen klart som dagen, og er helt sikker på at jeg har sett den. Men: den finnes ikke. Filmen har aldri blitt laget. Det er svært fascinerende. Jeg liker i det hele tatt disse XL-sakene. Det er en av få journalistiske trender som gir håp for framtidens journalistikk.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Jeg så nettopp en kort video av sprinteren Usain Bolt på trening med det tyske fotballaget Borussia Dortmund, hvor han dro en frekk tunnel på en av Dortmund-spillerne. En 100-meterløper som brått er på trening med et topplag og ydmyker en som faktisk driver med dette hver eneste dag. Det er noe med tanken på at det finnes en superatlet – en som er best i alt. En som bare kan gå inn i verdens største sport og være på høyde med de beste. Nå tror jeg ikke at Usain Bolt kommer til å spille fast for et av verdens beste fotballag, men akkurat der – i de tre sekundene videoen varte – så trodde jeg det.
– Når logger du av i ferien?
– Med én gang jeg går ut døra fra jobb. Det er viktig å sporenstreks jekke seg en pils. Da er jeg i umiddelbar feriemodus.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
– En natt. Hehe. Patetisk, men sant.