Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug (t.v.) skriver om hvordan kommuneadministrasjonen har opplevd VGs framgangsmåte i den SKUP-nominerte «Tolga-saken». Aashaug var tilstede på framleggingen av granskningsrapporten i februar, med rådmann Siv Stuedal Sjøvold. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug (t.v.) skriver om hvordan kommuneadministrasjonen har opplevd VGs framgangsmåte i den SKUP-nominerte «Tolga-saken». Aashaug var tilstede på framleggingen av granskningsrapporten i februar, med rådmann Siv Stuedal Sjøvold. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix

Tolga-ordføreren ut mot VG:
– En mediestorm hvor en del av påstandene om kommunen er åpenbart uriktige

– Vi ser med undring på Tolga kommunes stadige forsøk på å renvaske seg selv, svarer VGs nyhetsredaktør.

Publisert   Sist oppdatert

Journalisten har i forbindelse med et intervju forelagt Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug noen av beskrivelsene fra VG-journalistene bak «Tolga-saken».

VG publiserte 6. oktober i fjor en mye omtalt nettspesial om tre brødre fra hedmarkskommunen Tolga, som hadde blitt satt under vergemål mot sin vilje, og blitt feilregistrert som psykisk utviklingshemmede. Saken utløste en offentlig gransking.

Kontakten med kommunen beskrives blant annet slik av VG-journalist Frank Haugsbø:

– I Tolga kommune gikk gardinen fullstendig ned. Verken kommunelegen eller Nav-sjefen ville si noe til oss. Rådmannen i Tolga og Fylkesmannen i daværende Hedmark uttalte seg, men kun på generelt grunnlag. Vi møtte svært liten åpenhet fra første øyeblikk.

Ordfører Aashaug svarer Journalisten med en tekst utarbeidet sammen med rådmann Siv Stuedal Sjøvold, og skriver: «Det ble ikke mulig å gjøre dette i et par korte setninger da vi har et behov for å få synliggjort hvordan vi har opplevd VGs fremgangsmåte i denne saken.»

Teksten gjengis i sin helhet under, med imøtegåelse fra VG.

Ordføreren og rådmannen: – Påstand om fabrikkerte diagnoser

«Tolga kommunes utfordring med å håndtere denne saken har vært sammensatt. Som et bakteppe har innsamlingen og systematiseringen av dokumentasjon til den statlige granskingen tatt mer enn et månedsverk og papirene i saken har nesten fylt et rom. Mye av informasjonen som har inngått i den statlige granskingen var ikke fysisk tilgjengelig for kommunen da VG startet sitt arbeid, da den er knyttet til saksbehandling som ligger bakover i tid og finnes i arkiver utenfor kommunen.

VGs dekning skapte et inntrykk, som fortsatt er utbredt, av at Tolga kommune hadde saksbehandlet og fattet beslutning i vergemålssakene for de tre brødrene. Det ble samtidig lansert en påstand om at kommunen nærmest hadde fabrikkert diagnoser, noe som i sum framsto som meget alvorlig myndighetsmisbruk fra Tolga kommune.

VGs dekning skapte et inntrykk, som fortsatt er utbredt, av at Tolga kommune hadde saksbehandlet og fattet beslutning i vergemålssakene for de tre brødrene.

Ragnhild Aashaug

Om det hadde vært hold i noen av disse to påstandene, hadde det vært veldig alvorlig. Når vi vet at vergemålssaker behandles av fylkesmannen, som representerer staten, er det i dag avklart at Tolga ikke har ansvar for feilene som skjedde i behandlingen av vergemålene. Vi er glad for at brødrene har fått avklart at de skulle ha vært forespurt i saksbehandlingen av vergemålssakene og at det er ryddet opp i dette.»

– Mediestorm

«Da kommunen mottok innsynskrav i diagnoser for enkeltpersoner, rettet vi henvendelse om dette til den nå pensjonerte legen som hadde ansvar for de aktuelle diagnosene. Leger er underlagt et eget lovverk, gjennom helsepersonelloven, som pålegger dem å gjøre en selvstendig vurdering før utlevering av sensitiv personinformasjon, også når brukeren opphever taushetsplikten. I dette tilfellet motsatte legen seg utlevering. Legen er ikke underlagt kommunens myndighet og vi hadde dermed ikke mulighet til å overprøve dette. Vår rådmann forsøkte å forklare dette for VG og henvise til generell saksgang, men VG var ikke interessert i å sette seg inn dette.

For en liten kommune er det bortimot uoverkommelig å skulle både overprøve en leges vurdering av taushetsplikten knyttet til sensitiv pasientinformasjon og manøvrere i en mediestorm hvor en del av påstandene om kommunen er åpenbart uriktige, som for eksempel at kommunen hadde gitt noen verge mot deres vilje. Vi var derfor prisgitt den statlige granskingen for å komme til bunns i hele saken, inkludert hvilke områder hvor det faktisk har vært gjort feil i kommunen eller finnes forbedringspotensial i vårt arbeid.»

– Bygger på feil forutsetning

«VGs framstilling av at Tolga jaktet på en diagnose «for å tjene penger» bygger på en feil forutsetning. Det er staten som fra et år til et annet påla kommunen å melde inn diagnoser på brukere av kommunens tjeneste for psykisk utviklingshemmede. Kommunens innhenting av diagnoser var således en direkte følge av statlige rapporteringskrav. Kommunen hadde både rett og plikt til å benytte denne ordningen, på samme måte som mange andre data om kommunens innbyggere inngår i innrapportering som i sum avgjør hvilke overføringer kommunen skal ha.

Granskingen har vist at kommunen ikke på noe tidspunkt har registrert brukere i PU-ordningen som som ikke har mottatt tjenester fra kommunen samme år. Dette gjelder også de tre brødrene.

Da staten innførte krav om diagnosekode i registreringer av brukere av PU-ordningen, førte dette til at kommunen måtte etterspørre diagnoser det ikke tidligere hadde vært «bruk for». Diagnoser settes normalt for å benyttes i behandling eller andre formål som tjener brukeren. Derfor er det flere problematiske forhold ved denne rapporteringsplikten og hvordan kommunene ble pålagt å håndtere den.

Ordvalget fra en lege som har mottatt forspørsel om gjeldende diagnose for en aktuell bruker, kan derfor ikke kommunen lastes for. Tolga har kun innhentet diagnoser fastsatt av lege. Så beklager vi at en diagnose i ett tilfelle ble forvekslet med en annen diagnose med relativt lik ordlyd, noe som førte til en registrering som ikke skulle skjedd. Det er imidlertid kommet klart fram av granskingen av det aldri var noe forsøk fra å spekulere i å misbruke PU-ordningen som lå bak dette.»

VGs nyhetsredaktør svarer

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken svarer på vegne av VG:

«I midten av februar ble den statlige granskningen av Tolga-saken lagt frem, med knusende funn. Som følge av VGs journalistikk, hadde store ressurser blitt brukt på ettergå hvordan brødrene Holøyen var behandlet av av det offentlige.

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Granskningen slo fast følgende: De tre brødrene hadde i flere år vært rapportert inn som psykisk utviklingshemmede på feilaktig grunnlag. Tolga kommune hadde urettmessig fått utbetalt syv millioner kroner i statlige tilskudd. Vergemålene burde ikke vært opprettet. Diagnoser var feilført og diagnoser var brukt feil. De tre brødrene hadde blitt behandlet nærmest kollektivt.

Som en konsekvens av funnene, gjentok helseminister Bent Høie statsministerens unnskyldning til brødrene. Kommunalminister Monica Mæland slo fast at det har skjedd mange og alvorlige feil.»

– Ser med undring på renvaskingsforsøkene

«I lys av granskingen og funnene i rapporten, ser vi med undring på Tolga kommunes stadige forsøk på å renvaske seg selv. Svaret de nå gir inneholder både faktiske feil og uriktige påstander om VGs journalistikk.

  • VG har ikke påstått at kommunen har fabrikkert diagnoser. Vi skrev helt presist at det ble hevdet at to av brødrene var psykisk utviklingshemmede, selv om nylige tester viste at de ikke hadde diagnosen. Vi søkte svar på hvordan feilaktige diagnoser kunne ha oppstått, både fra helsepersonell og fra Tolga kommune. Vi fikk ikke svar. Det er Tolga kommunes ansvar å sørge for at rapporteringen av psykisk utviklingshemmede skjer på riktig grunnlag. Granskingen har bekreftet at det ikke alltid har vært tilfelle.
  • Det er feil at VG ikke var interessert i å sette seg inn en begrunnelse for hvorfor taushetsplikten ikke ble opphevet. Vi søkte svar på dette gjentatte ganger. Kommunen opplyste ikke til VG at legen motsatte seg utlevering, og dette ble heller ikke oppgitt som årsak til at taushetsplikten ikke ble opphevet. Her må derfor Tolga kommune selv ta ansvar.
  • VG har ikke påstått at Tolga kommune hadde ansvar for vergemålssakene. Det kommer tydelig frem i VGs dekning at det er Fylkesmannen i Hedmark som oppretter vergemål.

Avslutningsvis vil jeg si at det er smått utrolig at Tolga kommune fremdeles fremstår mer opptatt av feilaktig å undergrave VGs journalistikk, framfor å lære av konklusjonene fra en offentlig granskning og å stå ved sin beklagelse til brødrene Holøyen.»