Lars Lillo-Stenberg svarer også denne gangen med rim på Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (innfelt).
Lars Lillo-Stenberg svarer også denne gangen med rim på Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (innfelt).

- Hva gjorde at vi var så teite?

KOMMENTAR: Lars Lillo-Stenberg besvarer Arne Jensens trøstevise.

Publisert Sist oppdatert

Først og fremst vil jeg takke for hyggelig svar, om du ikke får klem, så har du i hvertfall fortjent litt kos. Flott også at du har jobbet grundig med sangteksten, selv om jeg håper den ikke blir en remix-hit.

Synd vi ikke anket enda en gang, så kunne jeg laget en tekst som het “Neste dommer”.

Les også:

Trøstevise til Lillo-Stenberg

Protestvise til Arne Jensen

Ferdig med Strasbourg

Tapte i Strasbourg

Se og Hør tapte igjen

Se og Hør vant i strandsonen

 Hvorfor vi var så teite

Du bruker litt plass på å beskrive saken vår, jeg hadde virkelig ikke tenkt å si noe mer om den. Men nå har vi jo en hyggelig dialog, så derfor får jeg lyst til å få deg og dem som leser dette til å forstå hvordan dette var.

Hva gjorde at vi var så teite? Jeg tenker på at vi gikk ut på denne private holmen i det fine været og ikke ble inne ved hagen. Jo, vi turte dette fordi: Det var 20.august, fellesferien var over og minimalt med småbåter på sjøen.

Farvannet rundt holmen besto av masse grunner, bare lokalkjente på sjøen dro inn der og de visste at holmen var privat, så ifølge grunneier i tingretten; veldig sjelden at noen gikk i land der.

Telelinsen

Se og hørs fotograf brukte telelinse for å få et brukbart bilde, han holdt seg ikke på avstand fordi han var høflig. Det var eneste mulighet, siden havet og geografien hindret ham og komme nærmere. Dette hadde vi nemlig sjekket på forhånd: Ingen kunne ta bilder fra land der vi valgte å vie oss.

Da glemte vi dette med telelinse fra 250 meters avstand. Vi hadde aldri gått ut der hvis det var et folksomt sted, og lett for hvermansen å knipse bilder. Dette var gjennomtenkt. Trodde vi. 

VGs vestfoldfotograf troppet opp og spurte om et bilde. Han fikk nei. Forlot området sikkert i et irritert humør, men jeg tror ikke han forbannet norsk lov fordi den ikke ga ham retten til å vandre inn i bryllupsfesten for å kreve sin rett til bilde-dokumentasjon av en offentlig handling.

Husk også at i høyesterett var tre mot to, det kunne lett blitt et annet utfall, vi kunne vunnet for tredje gang.

Ikke bitter

Hadde det da vært teit av Se og Hør å anke saken til Strasbourg?

Ok, nå høres jeg bitter ut, og det er jeg ikke. Årene har gått. Det er bare at jeg sitter igjen med disse spørsmålene.

Egentlig er jeg ganske glad for det du skriver. På mitt spørsmål synes jeg du innrømmer at det ikke hadde forvoldt store problemer for pressen likevel. 

Det er da forskjell på disse to utalelsene: “En motsatt dom i Strasbourg ville medført store utfordringer for norske medier”, til det du skriver nå; norske redaktører hadde nok klart seg selv med en motsatt konklusjon hos menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Og så sier du egentlig selv at ditt eksempel med tenkt privatfest på offentlig strand med personer fra offentlig og privat maktelite, antagelig ikke gjelder siden det ville fanget opp offentlig interesse. Nettopp, sier jeg da.

Lite vers til en ubestemt melodi:

Når et bilde indikerer
at det her fins noe galt
da er det klart man publiserer
selv om bildet er “privat”
det er’ke samme som å glane
der man ei er invitert
det er’ke bra nok dette Arne
ingen klem du får levert