Terror på hjemmebane

Tragedien trenger seg sterkt på i en lokalavisredaksjon, med sitt tette og nære forhold til befolkningen. I dagens papirutgave av Journalisten forteller ansatte i Ringerikes Blad om sine sterke opplevelser under arbeidet med å dekke Utøya-massakren.

Flere av de drevne journalistene var på ferie 22. juli, men seks-sju av dem som var hjemme ble kalt inn da tipsene om skyting på Utøya flommet inn. De unge og uerfarne sommervikarene Karoline Aursland og Margrethe Håland Solheim ble sentrale i dekningen for papir- og nettutgavene, et oppdrag som er blant de verste en journalist kan bli tildelt.

– I etterkant husket jeg lite av det jeg selv hadde skrevet de to første dagene. Jeg hadde glemt at jeg snakket med folk som var med på å redde AUF-ungdommer ved Utøya, hytteeiere og andre som var ute med båt, forteller Karoline.

Filmet

Den erfarne fotografen Frode Johansen var på plass ved fergekaien på landsiden klokka 18.20 fredag 22. juli. Han så ingen andre journalister eller fotografer på det tidspunktet. Frode har i ettertid gjort en interessant observasjon:

– Jeg gjorde et 20-sekunders videoopptak som ifølge kameraklokka, sammenholdt mot atomuret på nettet, startet klokka 18.30. På opptaket høres tre skudd. Det vil si at gjerningsmannen fortsatt skyter, tre minutter etter at han ifølge politiloggen var pågrepet. Politiet har fastholdt at pågripelsen skjedde 18.27.

Frodes video, som du kan se her, ble lagt ut både på Ringblad.no og på YouTube, der den raskt kom opp i  nær 200.000 treff.

– Vi har ikke gjort noe ut av dette redaksjonelt. Vi har ikke grunnlag for å hevde at politiet har gjort noen feil. Det er alltid en usikkerhet om tidspunkter. Politiet har trolig benyttet armbåndsur eller klokka på en mobiltelefon til å registrere når pågripelsen fant sted, og slike klokker kan jo være feil i forhold til atomuret som jeg dobbeltsjekket mot, sier Frode.

Oppdatering: Etter at denne saken ble publisert melder fotografen at han har fått opplyst fra politikilder som befant seg på Utøya under pågripelsen, at det ble løsnet skudd på en dørlås. Dette kan ifølge kildene være skuddene man hører på videoen. Disse skuddene kom fra den andre gruppen fra beredskapstroppen som gikk i land på øya.

Debriefing

Fungerende redaktør Øyvind Lien organiserte felles debriefing for staben i Ringerikes Blad, med psykologer fra Psykiatrisk Senter ved Kongsberg sykehus. Den første allerede mandag 24. juli og en ny to uker etter hendelsene.

– En etter en brøt sammen den første mandagen. De slet mest med å ta inn over seg omfanget av det som hadde skjedd, og noen fikk ikke bildene ut av hodet. Vi fant ut at vi trengte profesjonell hjelp, både i fellesskap og individuelt, forklarer redaktøren.

Også løpende samtaler med kolleger har hjulpet de redaksjonelle medarbeiderne. Samholdet ble pleiet ytterligere på en middag med etterfølgende konsert for alle i redaksjonen onsdag 3. august.

– Vi har vært flinke til å snakke sammen underveis. Folk har grått her, sier Margrethe.

– Det har vært fint å dele følelsene våre med kolleger i samme situasjon. Det er ikke er like lett å gjøre det med psykologer, men det også bidro til å lette på trykket mitt, legger Karoline til.

De forteller at mange av kildenes deres, også erfarne politifolk, gråt mens de formidlet informasjon til lokalavisa.

Norgeshistorie

Ringerikes Blad har vært med på å skrive Norgeshistorie, innser redaktøren.

– Vi måtte være proffe og si til oss selv at «Dette skal vi klare». I ettertid erkjenner jeg at et par ting burde vært gjort annerledes. Jeg burde tatt meg tid til å forberede journalistene bedre på det de gikk til. Og jeg burde forstått tidligere at det var en risiko forbundet med å kaste de unge sommervikarene, som knapt har sett en bilulykke før, uti det på den måten.

Sommervikarene mener selv at de har kommet seg trygt gjennom de mest traumatiske utfordringene.

– Jeg er utrolig glad for at jeg har vært på jobb og fulgt med gjennom hele saken. Til min overraskelse har jeg taklet det hele ganske bra, og jeg føler jeg har fått vist hva jeg er god for. Jeg har lært mer de siste ukene enn jeg har på fire år som frilanser, sier Margrethe.

Karoline slutter seg til.

– Jeg er glad for at vi ikke var på ferie, slik at vi fikk være med på å jobbe med denne tragedien. Vi har bidratt med viktige historier og til at folk i distriktet har fått informasjonen de trengte.