Tørsten etter blod

Lørdagsrevyen gjorde en graverende feil ved å sende reportasjen om romkvinnen. Etterpå gikk flere ting galt. NRK var for sent ute med beklagelsen. Beklagelsen var for tynn og svarte ikke på de mange spørsmålene NRKs publikum satt igjen med om hvordan dette kunne skje.

I denne saken som i andre saker er det svært viktig at mediene retter søkelyset mot oss selv, mot etikkvurderingene som gjøres og mot journalistikken som publiseres. Vær Varsom-plakaten viser til dette som en plikt:

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Mange medier har drevet kritisk journalistikk mot NRK de siste dagene, for å finne ut, utdype og forklare hva som gikk galt. Også NRK selv fulgte opp med en sterk debatt på Aktuell, der Ole Torp ikke holdt tilbake som debattleder mot egen kringkastingssjef. Hans Tore Bjerkaas gav der også en langt mer utfyllende forklaring og beklagelse enn NRK tidligere har gjort.

Jeg tror NRK tar etikk på alvor og at de tar denne saken svært alvorlig. Jeg har derimot ikke tro på tørsten etter blod som synes å prege enkelte kommentatorer. Den profilerte mediekommentatoren Sven Egil Omdal og Journalisten-redaktør Helge Øgrim er blant dem som mener at enkeltpersoner bør omplasseres eller bære skylden for det som gikk galt i NRK. Jeg mener de bommer.

Alle involverte i saken har selvfølgelig et ansvar for egen sak og egne vurderinger, men det er NRK ved kringkastingssjefen som bærer ansvaret uansett og uavhengig av hvor i systemet feilen ble begått. Kringkastingssjefen har ansvaret for at det finnes kontrollrutiner som hindrer slike feil. Hvis disse enten ikke var til stede, eller ikke ble fulgt, er det kringkastingssjefens ansvar.

Disse prinsippene er slått fast i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 der det heter:

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Videre er prinsippet om redaktørens eneansvar for publisert redaksjonelt stoff i strafferettslig forstand, en linje både Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag står for.

Hans Tore Bjerkaas har skjønt dette, og er tydelig på hvor ansvaret ligger. Det samme er Hilde Haugsgjerd og Torry Pedersen.  

Det viktigste er ikke å jakte på enkeltpersoner, men å lære av feilene og hindre at slikt skjer igjen.

Elin Floberghagen, leder av Norsk Journalistlag