Klassekampen beklaget etter publisering av et intervju med artist Kari Bremnes.
Foto: Lise Åserud / NTB
Klassekampen beklager etter Kari Bremnes-intervju
Rykter er rykter, Klassekampen
Et åpenbart tilfelle for behandling i PFU, mener Albert H. Collett.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens meninger.
Denne uka beklaget Klassekampen å ha publisert at AKP (m-l) planla å henrette faren til Kari Bremnes. Kilden var Kari Bremnes selv.
Jeg tviler ikke på at slike rykter fantes i Svolvær på 70-tallet. Frontene var harde. Men rykter er rykter. Noe ganske annet er å publisere dem som fakta, uten antydning til verifisering eller anledning til samtidig imøtegåelse fra de som skal ha hatt slike planer. Det er et stivt stykke, og et åpenbart tilfelle for behandling i Pressens Faglige Utvalg, PFU.
I tillegg er det trist å se at Klassekampen henfaller til Trond Giske-nivå i sin beklagelse. For ordens skyld siterer jeg originalen i Dagsrevyen 21. desember 2017. Nina Owing innleder slik:
«Trond Giske, du sier du har skjønt at du har opptrådt på en måte som har vært upassende. Hva er det du nå beklager?»
Giske svarer:
«Jeg beklager at jeg har opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig.»
I Klassekampens beklagelse fra denne uka heter det på tilsvarende vis:
«Vi så på uttalelsene som en overdrevet anekdote, men innser i ettertid at uttalelsene oppleves som grovt injurierende for dem som var ml-ere i Svolvær på den tida. Det beklager vi.»
I klartekst: Overtrampene til Giske og Klassekampen tones ned, opplevelsen til de som er trampet på settes i fokus. De rammede blir gjort til medskyldige.
Det er like sleipt og uverdig av Klassekampen som det er av Giske. Jeg oppfordrer sterkt PFU til å engasjere seg.
