Se og Hør stupte etter Melnæs-boka

Boka til Håvard Melnæs og mye negativ medieomtale generelt har utvilsomt hatt virkning for Se og Hør, mener medieforsker Carl-Erik Grimstad. Tilbakegangen på tirsdager er på 31.556.

Publisert Sist oppdatert

Se og Hør har et opplagsfall på nesten ti prosent, framgår det av de nye tallene fra Magasin- og ukepresseforeningen.

I rene tall går Se og Hør tilbake med 31.556 på tirsdager, fra 267.251 til 235.695. Det er en tilbakegang på 11,8 prosent. På weekend går Se og Hør tilbake med 10.380 eksemplarer, fra 185.897 til 175.517.

Her og Nå øker med 2.827 eksemplarer fra 176.595 til 179.422 og er dermed størst i weekenden.

Vekst på nett

Se og Hør forsøker selv i en pressemelding å henlede oppmerksomheten på en voldsom leservekst på nett, kraftig økning i andre kjendisnettsteder og oppstarten av ukebladet PÅ TV, men medieforsker Carl-Erik Grimstad er ikke i tvil om at andre årsaker kan være vel så viktige.

– Ledelsen i Se og Hør kan gjerne stikke hodet i sanden og søke forklaringer andre steder, men jeg tror det blir vanskelig å komme utenom at Melnæs-boken og flere andre forhold har hatt betydning for Se og Hørs omdømme, sier han.

Mye juling

Grimstad peker på at Se og Hør har fått veldig mye juling i rettsapparatet det siste året. Big Brother-saken er et av eksemplene på saker som utvilsomt må ha påvirket bladets generelle omdømme, mener medieforskeren.

I en pressemelding fra Allergruppen heter det at i perioden fra 2004 til og med 2007 har Se og Hør redusert sitt opplag med 11,4 prosent. Dette er perioden etter at Se og Hør la om fra én til to utgaver i uken. Ser man på ukepressen totalt sett, er det fortsatt slik at nesten hvert fjerde ukeblad og magasin som selges i Norge er et Se og Hør, heter det.

Ellers viser tall fra Magasin- og ukepresseforeningen en forholdsvis beskjeden nedgang.

Powered by Labrador CMS