PÅ MÅL: Signy Fardal er eneste redaksjonsmedlem i Elle som skriver nynorsk. Foto: Kathrine Geard
Trendy nynorsk
Mediemållaget hedrer Elle-redaktøren for å slippe nynorsken til.
– Hva betyr det for deg å få Nynorsk Redaktørpris?
– Det er veldig stas, men jeg må innrømme at jeg ikke er et typisk målmenneske. Jeg har aldri vært veldig engasjert i målsaken. Det er en selvsagt rett å skrive og lese nynorsk for den som har det som hovedmål, men jeg lager ikke en kampsak av det. Jeg gjør heller nynorsk til en naturlig del av Elle.
– Men i den nyeste utgaven er det ingen artikler på nynorsk?
– Det var dumt akkurat nå som jeg fikk prisen. I forrige utgave hadde vi et seks siders intervju med Tone Damli Aaberge, skrevet av meg. Problemet er at tilfanget av nynorskfolk ikke er så stort i Oslo. Men prisen forplikter. Jeg vil oppfordre frilansere som har nynorsk som hovedmål til å bruke språket.
– Hva slags reaksjoner får dere fra leserne på nynorskbruk i Elle?
– Utrolig positiv respons, og det interessante er at det kommer fra lesere som selv skriver bokmål. Vi har ikke fått noen negative reaksjoner, det er derfor vi har fortsatt med det.
Interessen vokst voldsomt
– Hva har vært de viktigste endringene i motejournalistikken i dine 12 år i redaktørstolen i Elle?
– Mange flere driver med motejournalistikk nå. Interessen for våre stoffområder – mote, livsstil og trender – har økt voldsomt, både i dagspressen og i etermediene. Den viktigste endringen har kommet med fremveksten av de sosiale mediene, det har kommet til mediemedspillere som for 12 år siden var helt ukjent. Gjennom blogger blir flere sine egne moteredaktører.
– Ser dere på motebloggerne som konkurrenter?
– Nei, heller som et supplement.
– Blir du lei av å stadig måtte uttale deg om tynne modeller i motebladene?
– Ja, men jeg forstår det og synes det er en viktig debatt. Vi er en del av en industri som bygger opp et skjønnhetsideal som ikke er sunt. Men jeg synes det er mye verre når en avis som VG lager et oppslag om at Britney Spears har lagt på seg. Den fordekte fokuseringen på kropp opprører meg, jeg tror det er mer skadelig enn i et motemagasin hvor det er forventet.
DN og Geelmuyden.Kiese
– Hender det at du ønsker deg tilbake til tiden som Dagens Næringslivs-journalist?
– Innimellom, men ikke fordi jeg synes det er trasig å jobbe i Elle. Når det er politisk baluba, da kan jeg kjenne jeg klør etter å sitte midt i smørøyet og skrive om det som skjer.
– Du jobbet et år som informasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese før du begynte i Elle, hvordan likte du det?
– Jeg trivdes ikke, så det var en utrolig dårlig investering for Geelmuyden. Det var en måte å jobbe på som tiltalte meg lite. Vi var ute og hanket inn kunder og prøvde å overbevise dem om at vi kunne tilby dem noe de ikke trengte. Jeg var en dårlig selger på det området. Jeg sier ikke at det var humbug, men jeg likte ikke å tilby mine tjenester for en ublu pris når jeg egentlig ikke hadde peiling på hva kunden drev med.
Motetips for journalister
– I2007 konkluderte Arbeidstilsynet med at lederstilen din skapte stress og høyt sykefravær. Hvordan opplevde du det?
– Det var merkelig, som en «utavdegsjælopplevelse». Helt åpenbart skyldtes det at tilsynets undersøkelse ble gjort i 2006, i en periode der vi måtte gjennomføre nedbemanninger. Alle undersøkelser siden viser det motsatte, Elle skårer høyt i Hjemmet Mortensen.
– Har du noen motetips til journalistene?
– De bør kle seg i forhold til miljøet de dekker og prøve å ikke skille seg ut. Det gjelder både i rettssalen og på en gallamiddag. Jeg tror alle har noe å vinne på å være bevisst på hvordan man kler seg.