Stor interesse for Norge

Offentlig finansiert eldreomsorg og bilseter for barn er blant eksotiske temaer for utenlandske journalister som jobber i Norge. Det går fram av en undersøkelse som ser på situasjonen for korrespondenter i over 30 land i Europa.

Undersøkelsen viser at utenlandske medier i stor grad holder fast på sine medarbeidere i Norge, til tross for nedgangstidene i mediebransjen i mange land. Antallet utenlandskorrespondenter her i landet økte i årene før og etter årtusenskiftet, og har vært stabilt de siste årene.

– Mens store medier i mange land har kuttet antall utenrikskorrespondenter, synes interessen for Norge fortsatt å være relativt stor. Det er en interessant utvikling og en kontrast til 70- og 80-tallet da norske forhold mer sjelden ble viet internasjonal oppmerksomhet, sier Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo og gjesteprofessor ved Stockholms universitet.

85 medlemmer

Allern har ansvaret for den norske delen av samarbeidsprosjektet blant europeiske medieforskere. Han gjennomførte høsten 2012 og våren 2013 en spørreundersøkelse blant utenlandske korrespondenter som bor og arbeider i Norge. Organisasjonen for utenlandske korrespondenter i Norge, Foreign Press Association (FPA), hadde 85 registrerte medlemmer da undersøkelsen ble foretatt. Tallet inkluderer imidlertid en del journalister som kun er i Norge av og til eller er lite aktive.

Allern gjennomførte sin spørreundersøkelse blant 47 medlemmer som jobber i Norge på heltid, eller som er aktive på deltid. Noen av dem arbeider til daglig i Norway International Press Center i Oslo sentrum. Lokalene er stilt til disposisjon av Utenriksdepartementet. I forbindelse med undersøkelsen intervjuet han i tillegg åtte av de utenlandske journalistene fra ulike typer medier.

Nedskjæringer

Resultatet av det europeiske forskningsprosjektet skal publiseres i en bok på et senere tidspunkt.

– Prosjektet tar utgangspunkt i debatten om hva som skjer med den klassiske utenrikskorrespondenten i en tid med nedskjæringer i mediebedriftene.

Allern viser til at situasjonen også i Norden er blitt skjerpet de siste ti årene, på grunn av nedskjæringene i mediehusene. Forskerne spør seg om det blir tradisjonelle korrespondenter igjen, ut over dem som er ansatt i de nasjonale kringkastingsselskapene.

Stabilt etter økning

Allern trekker fram flere funn han betrakter som interessante.

– For det første er det ikke noen tegn til at det blir færre utenlandskorrespondenter i Norge. Det er et overraskende resultat.

Han viser til at FPA, som ble dannet formelt i 1990, hadde 37 medlemmer i 1993. I 2000 var tallet økt til 52, mens det i fjor høst altså var registrert 85 medlemmer. Antallet har ifølge styret i FPA ligget relativt stabilt de siste årene.

Utskiftninger

– I Norge er det heller snakk om en utskiftning av korrespondenter. Noen mediehus har redusert antallet, eller nedlagt stillingen, mens andre og nye medieorganisasjoner har kommet til. Samlet sett har ikke interessen fra mediehus i andre land blitt mindre, heller tvert i mot.

Her hjemme er vi vant til å tenke på internasjonale medier som amerikanske og britiske, grovt sagt. Dette har imidlertid endret seg. Nå er for eksempel både den arabiske tv-stasjonen Al-Jazeera og det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua på plass i Norge, hver med to korrespondenter.

Allern viser også til at spesielt finans- og økonominyheter fra Norge er blitt viktigere for enkelte utenlandske medier. Dette understrekes av at de ledende nyhets- og markedsdatabyråene Bloomberg og Thomson Reuters begge prioriterer å ha flere egne medarbeidere stasjonert her.

Olje og fredspris

– Hvilke temaer og saker prioriterer korrespondentene i Norge?

– Det avhenger av situasjonen deres. De som er her fast prioriterer daglige nyheter om politikk og finans. De mest interessante politiske nyhetene er gjerne knyttet til norsk oljeøkonomi og investeringspolitikk, men kan også gjelde norsk såkalt utenriksaktivisme i internasjonale konflikter, sier Allern.

Ikke overraskende svarer de fleste korrespondentene at utdelingen av Nobels fredspris er fast på kartet for dem.

– En av medarbeiderne til Xinhua svarte imidlertid at fredsprisutdelingen ikke er høyt prioritert for dem. Det henger utvilsomt sammen med Kinas syn på fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, legger Allern til.

Eksotiske temaer

De kvalitative intervjuene Allern gjorde med åtte av korrespondentene ga også interessant informasjon:

– Flere nevner temaer som ikke er sentrale i norske medier. Det kan dreie seg om kjente norske velferdsordninger. Al-Jazeera har for eksempel laget et innslag om tilbudet til unge med Downs syndrom og en annen reportasje om offentlig finansiert eldreomsorg. I begge tilfeller handler det om forhold vi selv ikke vil betrakte som noen nyhet, men som for et arabisk publikum representerer løsninger som er annerledes og vekker oppsikt, sier Allern.

Barnesikkerhet

Allern forteller at kinesiske Xinhuas korrespondent i en reportasje tok for seg barnesikkerhet i biler.

– Kina har høy biltrafikk og masse ulykker, men med lite effektive sikkerhetsreguleringer. Den aktuelle korrespondenten er aktiv på sosiale medier og rekrutterte noen intervjuobjekter, kinesere som bor i Norge, ved hjelp av Weibo, det kinesiske svaret på Twitter. Målet med reportasjen var politisk-pedagogisk: å øke presset på kinesiske myndigheter for få bedre regulering og inspirere familier med bil til å ta sikkerhetsspørsmål mer alvorlig.

Ikke alle kan norsk

Allern konkluderer med at utenlandskorrespondentene i Norge ikke trenger å dra til Finnmark og se på reinsdyr for å finne noe de opplever som eksotisk.

Korrespondentene svarer gjennomgående at norske nyhetsmedier er hovedkilder for dem. Men ikke alle kan norsk og følger derfor med på engelskspråklige kilder i Norge.