– Kutt i støtte til BA bidrar ikke til mangfold

Tirsdag formiddag presenterte Knut Olav Åmås Mediemangfoldsutvalgets rapport for kulturminister Linda Hofstad Helleland. Her foreslår utvalget å gjøre endringer i pressestøtten som vil kunne få dramatiske konsekvenser for flere støttemottakere.

LES OGSÅ: Utvalg: Statens eierskap i NRK bør endres for å skape større avstand

I fjor mottok Amedia-eide Bergensavisen (BA) 25,7 millioner kroner i produksjonstilskudd fra staten. Dersom utvalgets forslag om å endre støtten til nummer to-aviser i storbyer vil avisen miste 5,5 millioner kroner i overføringer.

Dårlig løsning

– Det er mye det. Men nå er det mange enkelte komponenter som vi må sette oss ned og studere for å finne ut av hvordan dette vil se ut. Derfor er det for tidlig å konkludere med noe, sier sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson i BA til Journalisten.

Her kan du lese rapporten fra Mediemangfoldsutvalget. Om pressestøtte finner du fra side 164 om direkte virkemidler.

Han venter en grundig debatt rundt forslagene fra utvalget, og han er usikker på hvorvidt dette forslaget lever opp til utvalgets navn.

– Jeg tror ikke det er en spesielt god løsning for mangfoldet at BA blir ytterligere svekket.

Han viser til at BA tidligere på tirsdag kunne offentliggjøre vekst i nettoopplaget. Og at avisen har størst vekst på Vestlandet.

– Det er viktigere enn noen gang å få flere til å lese avisen, sier Sveinbjørnsson.

Et fritak for arbeidsgiveravgiften vil kunne bidra på plussiden dersom støtten faller, men dette har de ennå ikke regnet på i Bergen.

– Men det er ikke slik at vi bare lever av støtte.

Etter det Journalisten kjenner til utgjorde produksjonstilskuddet runbdt en fjerdedel av BAs omsetning i fjor.

Setter nytt støttetak

Utvalget foreslår også å redusere tilskuddstaket for pressestøttemottakerne. I dag får ikke mottakerne mer enn 40 prosent av selskapets totale driftskostnader. Utvalget foreslår å endre dette til 27 prosent.

«Dagens grense på 40 prosent har i svært få tilfeller gitt seg utslag i reduserte tilskudd, og har ikke hindret at enkelte publikasjoner får utbetalt betydelige støttebeløp. Utvalget viser til at det medfører negativ oppmerksomhet og reduserer ordningens legitimitet at enkelte støttemottakere tar ut svært høye beløp av støtten.»

– Det snakkes pent om mangfold, men så tar de vekk en støtte som gir mangfold i byer som Bergen, Stavanger og Tromsø. De opphever altså en støtte som gir konkurranse i byene, da særlig BA i Bergen. Forslagene på lokalaviser er bra, men de undervurderer de meningsbærende avisenes rolle, sier sjefredaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen til Journalisten.

For Klassekampen vil et nytt tak på støtten på 27 prosent mot 40 prosent bety kraftig reduksjon i overføringen. Avisen mottar i dag 39,2 millioner i produksjonstilskudd fra staten. Med foreslått tak vil støtten reduseres med like under 4,8 millioner kroner.

Braanen lurer også på hva det å avvikle utbytteforbudet gjør. Han mener det er viktig at pressestøtten holdes i bedriften og ikke går til eiere som ikke gir tilbake.

Forutsigbarhet

Sjefredaktør og direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen har to nyheter han må forholde seg til. Først er den foreslåtte endringen i støtten til storbyavisene som vil kunne bety støttekutt på 1,9 millioner kroner for Rogalands Avis som i dag mottar 8,6 millioner kroner i produksjonstilskudd.

– Det vil være dramatisk for en avis med en omsetning på 35-40 millioner kroner, sier han til Journalisten.

Lysholm sier han opplever rapporten som tung og solid, men vil gjerne lese mer av den før han kommenterer konkrete tall.

Om endringene i taket på pressestøtten sier han at det for Dagsavisen i praksis vil bety samme som i dag. Lysholm sier at dette har Dagsavisen også tatt til orde for. Og mener det er fornuftig med et støttetak som er tilpasset markedsposisjon.

– Det jeg merker meg er at utvalget gir forutsigbarhet over lengre tid. Det er viktig. Og for vår regionsatsing ser det ut til at vi vil kunne forsterke denne om jeg har lest riktig.

Kutt må ses i sammenheng

Sjefredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land sier til Journalisten at adrenalinet steg da hun så overføringen fra presentasjonen. Hun forteller at de var forberedt på endringer, og anerkjenner fult ut at det er ønske og behov for å ivareta mediemangfoldet, og at det også er forståelse for lokalavisene som sliter.

Som Lysholm setter hun pris på at utvalget legger opp til forutsigbarhet. Det er viktig for bedrifter som driver med stor og tung omstilling. Hun mener det også er bra at det stiles krav til mottakerne om en plan for å gjøre seg uavhengig av støtten.

– Taket på 27 prosent som selvfølgelig er veldig krevende, men jeg setter som premiss at det sees i sammenheng med fritak fra arbeidsgiveravgiften. Da ligger det innenfor noe vi skal makte.

For hennes avis vil et tak på pressestøtten bety 8 millioner færre støttekroner. Samtidig vil effekten av fritak fra arbeidsgiveravgiften være på 5,3 millioner.

Mathisen mener det likevel er grunn til bekymring når det legges opp til tidsbegrensning på fritaket for arbeidsgiveravgiften på fire år.

Det er ingen grunn til å tro at det er lettere om fire år. Men vi vil være konstruktivt med i diskusjonene og dette er en NOU som nå skal på høring og skal debatteres og svares på før den blir til politikk.