Siri Gulliksen drømmer om at mediene i nord går sammen om egen gravegruppe

Hver tirsdag og torsdag framover vil Journalisten publisere «Morgenrutinen», der vi stiller de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. 

Les alle «Morgenrutinene» her. 

Siri Gulliksen er journalist i Avisa Nordland. Hun har tidligere blant annet også arbeidet for Ambulanseforum og Adresseavisen, og har vunnet flere priser for god journalistikk, blant annet Svarta Nattas journalistpris. 

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Svart. Masse!

– Hva har du på nattbordet?   

– Jeg har ikke nattbord, men god plass på høyreside av senga (dagens kontaktannonse? Neida!) Der ligger det en femveis skjøteledning med iphoneladeren tilkoblet, ei krimbok (Akkurat nå av en nyoppdaget canadisk forfatter som heter Louise Penny – anbefales!), og noen ganger en liten hund som har sneket seg inn i løpet av natta.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Farget av SKUP-helga, må jeg nesten svare: «Nordnorske mediehus setter av millionbeløp til felles gravegruppe»

– Hvor leter du etter gode saker? 

– Jeg har helse som særlig interessefelt. Dermed blir det mye tråling i Offentlig elektronisk postjournal og styrepapirer fra sykehus og regionale helseforetak.  I tillegg flommer jo Facebook over at av tips til artige saker.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvilken person ville du helst spist frokost med og hvorfor? 

– Jeg har brukt mye tid på å pønske ut et artig og originalt svar på dette spørsmålet, men jeg må nok svare det første som falt meg inn: Lillebroren min, frisk fra sykdommen som har stjålet de siste 15 årene av livet hans. Da skulle jeg fortalt ham om alt som har skjedd i livet mitt, av både opp- og nedturer. Om niesen hans, som har blitt tenåring. Og spurt han om hvordan han har opplevd de siste 15 årene, hvilke tanker han har gjort seg om helse-Norge, og hvilke drømmer han har for framtida. Jeg tror det hadde blitt en bok av den frokosten.

– Hvordan reiser du til jobb og hvilke medier har du vært innom før du ankommer arbeidsplassen? 

– Jeg er veldig glad i radio, alle mulige slags kanaler. Jeg har med meg Radio Norge og Morgenklubben med Loven & Co på badet, slår over på NRK Nordland mens jeg lager frokost, og humrer av P3 morgen mens jeg går til jobben. På vei hjem fra jobb, er det P13s Tidenes ettermiddag som stimulerer øregangene. I tillegg er jeg selvsagt innom an.no – på mobil.

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben? 

– Iphonen!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?  

– Definitivt ukritisk bruk av push-varsler.

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?  

– Jeg tror det er viktigere enn noen gang å holde tunga rett i munnen når vi skriver saker. Alt skal gå så himla fort at det er lett å hoppe over viktige steg, som for eksempel den siste faktasjekken. Ei felle jeg sjøl har gått i og som er både pinlig for meg, og som går på bekostning av min arbeidsgivers (og yrkets) kredibilitet.  

– Om du kunne gå tilbake i tid og møte deg selv som tenåring, hvilke råd hadde du gitt? 

– Oi….det var et vanskelig spørsmål. Jeg ville trolig rådet meg selv til å dra så langt som mulig fra Lørenskog – så fort som mulig. Vel vitende om at jeg, som tenåring, hadde gitt blanke i det rådet. Når det er sagt, så tror jeg ungdomstidens mange jordskjelv har gjort med til en bedre journalist enn jeg ville blitt hadde alt gått på skinner. Og: Hold på sunnfjordsdialekta!

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå? 

– Mediebransjen etterspør generalister, i motsetning til samfunnet for øvrig, og det blir mindre plass til spesialister. Det å ha et spesialfelt blir stadig sjeldnere. Alle bør kunne alt. Det tror jeg vil gå på bekostning av kvaliteten – i alle fall innen enkelte fagfelt. Jeg er heller ikke særlig glad i at vi måles på klikk, ikke kvalitet.

– Hva er ditt forhold til emojies og hvilken bruker du mest? 

– Bruker dem mye! (altfor mye?) Akkurat nå er det solbrillesmileyen som dominerer. Men datteren min har akkurat laget en bitmoji til meg, så nå dabber jeg i tide og utide med mitt animerte alter ego.

– Når logger du av for kvelden? 

– Jeg slår i alle fall av lyden, etter at jeg har sjekka at vekkerklokka er på, når jeg kryper under dyna.