Mister flere abonnenter etter omlegging

Tidligere mandag skrev Journalisten at mange lesere på Facebook gir uttrykk for skarp kritikk til Østlandets Blad etter at de la om til tredagersavis. Det var i august at avisen halverte antallet ukentlige utgivelser.

I tillegg til de negative tilbakemeldingene hevder mange at de har sagt opp, eller vil si opp avisen.

Nettonedgang

Sjefredaktør Siri Zachariassen sier at antallet som sier opp avisen har økt etter omleggingen. Men hun vil ikke gå ut med konkrete tall fordi de ikke har den totale oversikten.

– Opplagsnedgangen fortsetter, men vi får også flere nye inn. Netto er nedgangen større enn før omleggingen, og differansen er på noen hundre, sier Zachariassen.

Avisen hadde i fjor et opplag på 13.505 eksemplarer mot 14.337 eksemplarer i 2010. Selskapet hadde i fjor et driftsresultat på 6,3 millioner kroner mot 11,8 millioner kroner året før.

Facebook-kritikk

Utviklingen på abonnementssiden er i tråd med hva avisen ventet. Sjefredaktøren sier at det tar tid å endre lesernes vaner. Derfor bruker avisa mye tid på å svare leserne og forklare de grepene de har gjort.

– På Facebook er det mange gjengangere og mye negativitet. Det er en del av Facebook som fenomen, sier Zachariassen.

– Hadde dere ventet så sterke reaksjoner?

– Nei. Vi ventet reaksjoner, men ikke et så sterkt engasjement. Men vi opplever det som positivt at folk bryr seg.

– Marginal

Når tilbakemeldinger via andre kanaler også inkluderes, hevder hun at avisen den siste tiden har fått flere positive reaksjoner.

– Gruppen på Facebook er marginal i forhold til hele massen. Men vi legger ikke skjul på at det er et ekstremt stort engasjement der ute. Det er mye negativitet og mye trøkk.

– Gjorde dere for dårlig undersøkelser i markedet før omleggingen?

– Hele prosjektet er forankret i leserundersøkelser over mange år, og ikke minst dybdeintervjuer med lesere og ikke-lesere. Vi fikk tilbakemeldinger om at produktet vi leverte før ikke var relevant nok.

– Hva sier dere til kritikken om at papiravisen er blitt et magasin?

– Det er ikke et magasin. Avisen har fortsatt mange nyhetssaker, men hendelsesnyhetene ligger på nettet.

Småstoff

Mye av kritikken går også på at småstoff fra dekningskommunene er blitt borte. Det er imidlertid ikke riktig, sier Zachariassen.

– Småstoffet er der fortsatt i Follo-seksjonen. Det er viktig at vi har dette stoffet.

Sjefredaktøren sier også at avisen fortløpende gjør tilpasninger og justeringer i produktet. Hun viser blant annet til at «hva skjer-spalten» er tatt inn igjen i avisen.

Nett-trafikk

Da ØB la om satsingen i august, var et av poengene at papir skulle stå for dybde, mens nettet skulle stå for den løpende nyhetsdekningen.

– Daglige nyheter vil du fortsatt få på ØB.no, ble det poengtert i informasjonsskrivet til abonnentene.

Tall fra TNS Gallup for gjennomsnittlig daglig unike besøkende på nettstedet viser at avisen ikke har klart å tiltrekke seg flere lesere siden omleggingen (se graf til høyre).

Uken før omleggingen ble bekreftet hadde avisen 11.755 unike besøkende. I forrige uke var dette tallet redusert til 10.688. Det til tross for at nettet altså har fått en større rolle som nyhetskanal etter omleggingen. I tillegg pleier nettbruken å få et oppsving fra sommeren og inn mot vinterhalvåret.

Sjefredaktøren og administrerende direktør Helge Schjøth sier imidlertid at de ikke kjenner seg igjen i disse tallene. Schjøth viser til at veksten de aktuelle ukene er på ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Kommenterer ikke kostnad

På spørsmål om hvordan den økonomiske situasjonen er i avisen i høst, sier Schjøth at han ikke ønsker å kommentere konkrete tall.

– Annonseinntektene er utsatt i alle dagsaviser.

– Hvor mye kostet omleggingen Østlandets Blad?

– Det fins mange måter å regne det på. Derfor går det an å si at det kostet alt fra ingenting til fryktelig mye.

– Dere må da ha hatt et budsjett på hva det kostet?

– En ting er utviklingen av produktet. Noe annet er alle timene som har gått med til å stå på stand eller ha kontakt med leserne.

– Hva kostet selve produktutviklingen da?

– Det er ikke et tall jeg vil gå ut med, sier Schjøth.