Ordsky laget av teksten i metoderapporten som Dagens Næringsliv har sendt Skup.
Ordsky laget av teksten i metoderapporten som Dagens Næringsliv har sendt Skup.

Slik avslørte Dagens Næringsliv skolebaronene

Måtte jobbe for å få Kunnskapsdepartementet til å bekrefte møter med skolekonsernet ABN.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

«Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold har hentet ut over 100 millioner kroner fra sine statsstøttede privatskoler, tross strenge regler og forbud mot utbytte. Etter at Høyres Torbjørn Røe Isaksen ble kunnskapsminister, ble en kritisk oppfølging av skolefesten stanset.»

Slik lød den oppsummerende ingressen da Dagens Næringsliv (DN) 30. oktober i fjor for første gang skrev om blant annet pengetransaksjoner mellom eierne og den private høyskolen Westerdals.

Men arbeidet med reportasjen startet ett år tidligere. Det skriver DN-journalistene Gøran Skaalmo, Knut Gjernes, Anne Skalleberg Gjerde og Lone Lohne i metoderapporten som de har sendt inn for å nominere arbeidet til gravejournalistprisen Skup.

Lørdag deles graveprisen ut i Tønsberg. 49 arbeider er nominert. Journalisten har over en serie artikler sett nærmere på noen utvalgte metoderapporter. Les alle her.

DN-journalistenes rapport tegner et bilde av et omfattende og tidkrevende arbeid for å jobbe seg fram til avsløringen. Blant metodene er omfattende bruk av innsyn, sammenstilling av opplysninger, kartlegging av interessefellesskap mellom aktører og bruk av tjenester som Linkedin og internettarkivet web.archive.org.

Startet høsten 2014

Det framkommer også av rapporten at avisen må ha hatt gode kilder på innsiden av Kunnskapsdepartementet (KD). I metoderapporten fortelles det at møter mellom departementet og Westerdals eiere og dokumentasjon fra disse møtene ikke var journalført. Men «vi hadde kopi av presentasjonen som ble holdt,» skriver journalistene.

Men la oss spole litt tilbake.

Det var senhøsten 2014 at skolekonsernet Anthon B Nilsen (ABN) havnet på radaren til journalistene da de ble gjort oppmerksom på en 100 siders rapport fra et ekspertutvalg bestilt av departementet. Men det var vedlegget fra konsulentselskapet BDO som fortalte hvordan private skoler kunne hente ut penger uten at det kom studentene til gode, som vakte reporternes nysgjerrighet.

Under høringen til rapporten og som medlem av utvalget argumenterte ABN både mot åpenhet og forbudet mot å ta ut utbytte. DNs ikke spesifiserte kilde fortalte ifølge metoderapporten om snusk i skolekonsernet og et «politisk spill på høyt nivå». Våren 2015 brukte journalistene på flere kildemøter før arbeidet startet for fullt etter sommerferien.

DN skriver at de fokuserte på de tre temaene ulovlig utbytte, politisk samrøre og mangelfull oppfølging fra KD fremfor for eksempel å problematisere de stedene hvor ABN tar utbytte lovlig (se faktaboks for en oversikt over metoder).

[factbox:1-right]

Gode kilder

DN møtte altså på problemet med at møter og dokumenter framlagt i møter mellom ABN og Kunnskapsdepartementet ikke var journalført av departementet. Derfor lagde journalistene en tidslinje over KDs kommunikasjon med og om ABN der de «sammenstilte flere hundre dokumenter fra flere offentlige etater over en lang tidsperiode».

«Vi hadde kilder som satt på informasjon om hvilke dokumenter vi spesielt skulle lete etter. Denne informasjonen var helt avgjørende for å kunne avdekke at dokumenter/møter faktisk ikke var journalført og var holdt unna offentligheten», heter det i metoderapporten. Etter en tid bekreftet også KD møter.

På spørsmål om hvordan saken startet, vil DNs journalist Gøran Skaalmo overfor Journalisten ikke kommentere om avisen hadde kilder på innsiden av departementet.

– Vi har hatt gode kilder, men jeg vil ikke gå ytterligere inn på det, sier Skaalmo.

Han vil imidlertid ikke karakterisere det som en varslersak. Han sier det var flere grunner til at saken oppstod, og viser først og fremst til rapporten fra ekspertutvalget.

Skaalmo og kollega Knut Gjernes har fra før til sammen fem Skup-priser, og er dermed blant de aller mest erfarne gravejournalistene i landet. Det som skilte denne saken fra tidligere, sier Skaalmo er at det handlet om offentlig sektor og ikke private selskaper.

– Når det handler om offentlig støtte er det lettere å jobbe med tilsynsmyndigheter. Vi tok tidlig kontakt med KD, men merket tidlig en uvilje mot å hjelpe oss. Det vi tenkte kunne blitt en medspiller og kilde til informasjon, ble det motsatte.

DN-journalisten sier at vedlegget til ekspertrapporten kanskje var den viktigste kilden fordi den nærmest var en kokebok i hvordan skoleeiere kan omgå regelverket for å hente ut penger.

Ulovlig?

Til tross for at reportasjen bygger et inntrykk hos leseren av at Løvenskiold-brødrene brøt loven, var DN selv svært varsomme med den ordbruken i første reportasje. På forsiden i oktober het det at «Peder og Nikolai Løvenskiold lever av å drive statsstøttede privatskoler i Norge. Å ta ut utbytte derfra er ulvolig.» I reportasjen inne i avisen er ordene lovlig/ulovlig kun nevnt én gang, i et direkte spørsmål til Peder Løvenskiold.

– Det er godt observert, ler Skaalmo forsiktig når Journalisten spør i hvilken grad avisen slår fast om virksomheten var lovlig eller ulovlig.

– Det er jurister som må ta stilling til om noe er strafferettslig, ikke vi journalister. Men det ligger i teksten at vi mener det er snakk om et utbytteforbud. Det er mange hensyn å ta. Det kunne jo hende at departementet kunne komme til at dette var greit å gjøre. Vi skriver fordi ting er interessant, ikke fordi noe er lovlig eller ulovlig.

I metoderapporten nevnes også saken «Høyskolegrossister kan bli gransket» i universitetsavisen Universitas fra februar 2012. Skaalmo sier at den var viktig som et bakteppe, men at den ble publisert før sammenslåingen i ABN-konsernet som gjorde det mulig å flytte de 105 millioner kronene.

Selskapet publiserte journalistenes spørsmål

Skup er en metodepris og juryen skal blant annet legge vekt på innovasjon av nye metoder i journalistikken. Skaalmo sier at det nye i skolebaron-saken først og fremst handler om kombinasjon av ulike metoder.

– Det handler om å sette flere metoder i sammenheng. Noe av det vi selv syns er smart og nytt er bruken av mangel på dokumentasjon som bevis på at det foregikk et spill som var holdt utenfor de offisielle journalene. Journalisters jobb er å dokumentere at noe har skjedd. Hva så hvis det mangler dokumentasjon? spør Skaalmo, og viser blant annet til at Riksrevisjonen hadde bedt Kunnskapsdepartementet om «særskilt oppfølging» av skolene til ABN.

Men mangelen på dokumentasjon førte til nye spørsmål og nye hypoteser som hvorfor oppfølging ikke var dokumentert og sporet med å følge pengegaver fra Løvenskiold-familien til Høyre, Civita og Minerva.

Skaalmo viser også til at de etter en stund fikk ut dokumentasjon om at det hadde vært møter mellom ABN og departementet.

– At det ikke finnes informasjon betyr ikke det samme som at det ikke har skjedd.

Allerede før DN publiserte reportasjen satte ABN selv i verk sin egen motstrategi med å publisere blant annet spørsmål fra journalistene og forventning til vinklinger på nettstedet www.anthonnews.no. Skaalmo sier at han ikke har opplevd lignende tidligere.

– Det var ikke uproblematisk fordi våre spørsmål ikke var laget for publisering. Noen ganger stiller man spørsmål for å få en effekt, for å fiske etter opplysninger eller for å teste påstander. Heldigvis visste vi at spørsmålene både var rimelige og saklige. Derfor kunne vi trygt ignorere det de hadde lagt ut, men passet samtidig på å ikke spørre for tidlig om ting som andre medier kunne stjele.

Studentopprør avgjørende

DN brukte Linkedin til å spore opp 50 tidligere studenter ved Westerdals Film- og TV-linje. Studieretningen ble et tema fordi skolen ba studentene om å oppgi tekstlinja som studieretning overfor Lånekassen for å få studiestøtte. Film- og TV hadde nemlig ikke slik godkjenning, og kvalifisete derfor ikke til støtte.

Journalistene skriver i metoderapporten at det var viktig for saken at studentene også ble en stemme i offentligheten. Ifølge rapporten til Skup fryktet studenter i begynnelsen represalier med bakgrunn i et tidligere forlik som påla studentene taushetsplikt.

«Vi tror det var en avgjørende vending at studentene støttet opp under DNs kritiske journalistikk. Trolig var dette dråpen i et beger av oppdemmet frustrasjon på skolene. Presset fra studentene var nok avgjørende for at ABN allerede etter en uke betalte tilbake 105 millioner kroner til Westerdals,» avslutter DN-journalistene metoderapporten med.

Dersom du er nysgjerrig på mer av DNs metode og skal på Skup forteller Gøran Skaalmo og Knut Gjernes om prosjektet på Skup-konferansen lørdag kl. 12.

Powered by Labrador CMS