Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Birgit Dannenberg
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Birgit Dannenberg

Åpner for Skup-endringer

Men Kokkvold advarer mot å la det bli for mange priser.

Fredag gikk DN-journalist og tidligere Skup-vinner Eskil Engdal ut i Journalisten og gjorde det klart at Skup-prisen burde avvikles til fordel for en norsk “Pulitzer-pris”.

– Avisredaksjoner elsker priser. Derfor bør Skup legges ned og erstattes av en smellfeit, glinsende forestilling hvor gravejournalistikken er en av flere kategorier, sier Engdal. Selv mottok han den prestisjefylte prisen for ti år siden.

Muntlig

Fem dager før forteller Åge Winge at han har levert inn en metoderapport på én side til Skup. Han mener også at det er på tide å drøfte hva som skal legges til grunn for utdeling av Skup-prisen.

– Men dokumentgraving synes i denne sammenheng viktigere enn for eksempel bruken av muntlige kilder, observasjon og fortellerteknikk – som også er metoder for å åpne lukkede dører og formidle historier på en grensesprengende måte.

En mulighet kan være å slå sammen Skup-prisen med Den store Journalistprisen. Sistnevnte er det Norsk Presseforbund som administrerer og ble delt ut til Dagbladets Bernt Jakob Oksnes i fjor.

Sammenslåing

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold er åpen for å ta debatten om en eventuell sammenslåing. Han tror at mange vil mene at det er for mange priser i bransjen, og at de derfor kan miste noe av sin effekt.

– Men jeg tror det er fornuftig med en journalistpris med den gravende journalistikken som ligger til grunn, men man kan diskutere om det også er andre måter å gjøre det på, sier han.

Kokkvold mener at dersom det skal opprettes en norsk Pulitzer-pris, er det naturlig at Den store journalistprisen er en del av det. Og legger samtidig til at det innebærer ikke at man nødvendigvis får flere vinnere av den grunn, for som i dag kan et bidrag vinne begge prisene.

Uansett, sier Kokkvold, er dette en debatt som aller først bør tas i Skup. Så kan Norsk Presseforbund eventuelt komme på banen senere.

– Det er ikke slik at skal beholde priser for enhver pris, men har de forsvart sin eksistens og det mener jeg Skup har gjort.

Metode

Juryleder Thor Woje i Skup-juryen skriver i en epost at de forholder seg til sitt mandat, og at det er primært å vurdere det metodiske arbeidet.

– Skup-prisen er en metodepris, derfor blir også metoderapporten viktig for å gi det innsyn i arbeidsmetodikken som er nødvendig for en bedømmelse. Det kan vi ikke umiddelbart lese ut av det publiserte materialet. Men vi vektlegger også sakens viktighet, hva som er nytt og genuine avsløringer og publiseringen i sin helhet. Vi har et sett av vurderingskriterier, men metoden ligger i bunnen som hovedelement. Dette inkluderer også bruk av muntlige kilder og observasjoner, skriver han og legger til at han synes innspillet fra Åge Winge er artig, men Woje kan ikke forstå hvor Winge har sendt metoderapporten siden de ikke kan finne den.

Det er ikke første gangen de norske journalistprisene diskuteres, og slik utviklingen av både journalistikken og mediene skjer, kan det være nyttig å diskutere om vi i dag har den beste ordningen.

For alle

 Woje mener at fordelen ved å vektlegge metode, er at verken ledelsen eller juryen i Skup har sett behov for å dele inn i klasser.

– Alle medier, uansett størrelse, kan vurderes på rimelig like vilkår. En enkeltjournalist i en lokalavis kan ta like smarte og gode metodiske grep, som en gravegruppe i en større redaksjon, skriver Woje og fortsetter:

– Skup-prisen henger høyt, det gjør også Skup-diplomene som kan variere noe i antall. Eksklusiviteten er en verdi å ta med seg. Skal andre forhold vektlegges og flere kunne få en journalistpris enn de to vi samlet har i Norge, må utvidelsen være nøktern

Kokkvold advarer på sin side sterkt imot at en eventuell ny pris bygd over lesten til Pulitzer får 14 kategorier. Man skal ikke dele ut priser fordi man må, sier han og mener at 3 eller fire priser er mer naturlig.