Som homofil redaktør stikker det i hjertet når jeg publiserer leserinnlegg som sår tvil om at jeg har rett til å eksistere

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Hammerfestingen. Gjengitt med tillatelse.

Som homofil redaktør i en lokalavis i Finnmark, stikker det av og til i hjertet når jeg publiserer leserinnlegg som sår tvil om at jeg, eller andre minoriteter, har rett til å eksistere på lik linje som alle andre i samfunnet. Likevel er det aldri et vanskelig valg.

Hammerfestingen skrev nylig en sak fra Hammerfest KrFs årsmøte. De ønsker å innføre en lærebokkomité som skal kontrollere hva lærebøker i grunnskolen sier om seksualitet og kjønn. Det skapte mange reaksjoner.

Blant annet skrev kommuneoverlegene, Aud Marie Tandberg og Sonni Schumacher, leserinnlegget «Så hva sier vitenskapen om transpersoner?». Den folkevalgte KrF-politikeren i Hammerfest, Truls Olufsen-Mehus, fulgte så opp med et innlegg «Kjønn er kjønn. Identitet er identitet.»

Den siste uken har kommentarfeltet vårt, som til vanlig huser ulike stemmer fra lokalsamfunnet, blitt bombardert med ytringer og kontroversielle meninger fra mennesker som ikke er fra Hammerfest.

«Hvorfor gir dere ham spalteplass?» dukker det så opp i kommentarfeltet fra hammerfestinger. Og «mindre Truls i monitor».

Ikke bare er det vårt privilegium å vise frem holdningene og hjertesakene til våre folkevalgte, og hvilke saker de prioriterer foran andre - som redaktør er det mitt ansvar. Redaktørplakaten slår fast at en redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.

Jeg synes det er viktig å huske at Truls Olufsen-Mehus er folkevalgt. Det er ikke en hvem-som-helst som med noen tastetrykk etterlater seg usaklige kommentarer på internett. Han har fast plass i kommunestyret, og voterer over saker som angår oss alle.

Når selve diskusjonen handler om du er syk eller normal, er det lett å se diskusjonen som mobbing og trakassering. Men det vi skriver om foregår ikke i sandkassa utenfor skolen. Det foregår i partilokalene til KrF i Hammerfest.

Hvis vi legger lokk over samfunnsdebatten og skrur av lyset, overlater vi minoritetene, de som er «annerledes» til seg selv, og de blir stående i frontlinjen mutters alene.

Der du kan si «dette var ubehagelig» og skru av skjermen, er dette noe som transpersoner og skeive må leve med – både på og av internett. Noen får det slengt etter seg på gata, i klasserommet og på arbeidsplassen. Det er dessverre en realitet at mange har gått lei, og velger aktivt å ikke delta i debatten lenger.

Selvfølgelig er det ubehagelig. Har du noen gang selv opplevd at din eksistens er oppe til diskusjon? At den du føler deg som innerst inne blir sykeliggjort og latterliggjort? Eller at leger, forskere, lærere eller bare rett og slett kristne prøver å bruke vitenskapen til å forklare deg hvem du er?

Det er derfor jeg ikke kan snu det andre kinnet til. Det er derfor jeg ikke kan lukke øynene eller se en annen vei. Og jeg håper du velger å ikke gjøre det samme.

Du er i din fulle rett til å være enig i det Olufsen-Mehus skriver om og jobber for. Likevel kan det være mange som ikke er enige, men som stemmer KrF av andre årsaker, og som faktisk ikke er klar over hvilke holdninger som eksisterer i lokallaget og i samfunnet ellers.

«Gud gjorde en feil da han skapte deg». «Du er ikke verdt en dritt». «Du er syk».

Disse holdningene oppsto ikke i går. Kommentarene er ikke nye. De er de samme jeg fikk i innboksen min da jeg 21 år gammel tok mine første, modige steg ut av skapet, og de dukker fremdeles opp i innboksen min. Det som er nytt er alle de nye stemmene som sier klart ifra:

Du er verdt noe. Du er ikke syk. Du er ikke en feil.

I dag, når jeg er på vei til å slippe hånden til kjæresten min, fordi vi snart passerer fremmede menn på fortauet, er det disse stemmene som gjør at jeg holder ekstra hardt, og ikke slipper.

Nå er kommunestyre- og fylkestingsvalget rett rundt hjørnet. Vi i Hammerfestingen kommer til å fortsette med å belyse verdisakene til de som stiller til valg i Hammerfest, slik at alle kan ta opplyste og orienterte beslutninger. Forhåpentligvis er du like tilfreds med valget ditt idet stemmeseddelen forlater hånda og treffer bunnen av stemmeboksen – som du er om fire år.