– Vi er menn og kvinner

– Kjønnsopererte kvinner og menn som får behandling ved Rikshospitalet blir regelmessig beskrevet i mediene som alt annet enn det som er deres juridiske, psykologiske og sosiale kjønn. Det er helt vanlig at mediene framstiller pasientgruppa som transseksuelle, transer, transpersoner, transkjønnet eller menn i kvinneklær, sier Tone Maria Hansen, sosiolog og daglig leder ved Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), foreningen som arbeider for økt kunnskap om og aksept for pasientgruppa.

Vil påvirke

Nå vil de ordbruken til livs. Med støtte fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) inviterer HBRS journalister til seminar 17. november. På Litteraturhuset stiller kvinner og menn som er ferdig med kjønnskorrigerende behandling, foreldre til barn som er i behandling, fagpersoner fra Rikshospitalet, og likestillings- og diskrimineringsombudet. Dagbladet-journalist Trude Ringheim bidrar fra mediehold.

– Hva er galt med transebegrepene?

– Det er galt fordi det ikke samsvarer med disse menneskenes identitet, og derfor skaper ekstra psykiske belastninger. Denne sårbare pasientgruppa er ikke transer, men opplever seg som gutter eller jenter fra barndom og pubertet, selv om kroppen har feil kjønn, sier Hansen. Hun viser til at disse også får diagnose og medisinsk behandling, og med det et diskrimineringsvern. Før de er ferdig med behandlingen får pasientene et nytt personnummer, som betyr at myndighetene anerkjenner deres kjønn og gir et juridisk vern.

– Det er altså ikke tvil om at vi er kvinner og menn. Da må mediene faktisk omtale oss som det.

– Men for å vite hvem man snakker om, hvilke ord bruker dere?

– Vi sier en kvinne eller mann som er kjønnsoperert.

Mange barn

Hansen ber mediene vise hensyn og slutte å beskrive pasientgruppa ved Rikshospitalet som om de var transer og transvestitter. Hun sier de fleste transvestitter er menn, som gjerne er gift og har barn, som ikke har problemer med kroppen sin, men som av og til ønsker å være i et kvinnelig kjønnsuttrykk. Rikshospitalet har ingen behandling for transvestitter og transpersoner.

– Virkeligheten vår er en helt annen. Få vet at 15–20 barn under 16 år hvert år er under behandling eller utredning. Og i denne gruppa er like mange født i jentekropp, men som opplever seg som gutter som omvendt, opplyser Hansen.

Mellom 500 og 600 personer har gjennomgått kjønnskorrigerende behandling i Norge siden 1963. Pasienter som får diagnosen blir stadig yngre. Gjennomsnittsalderen er i dag 20 år. Majoriteten av dem som behandles er seint i tenårene.

Ressurssenteret har tatt navnet etter legen Harry Benjamin (1885-1986), som var en pioner i arbeidet for medisinsk behandling av personer født med «feil» kropp.