De første årene etter 1965 tok hele elevkullet ved Norsk Journalistskole over en avis for en uke. Redaksjonen tok vinterferie, mens journalistskoleelevene rykket inn. Her har studentene tatt over Oppland Arbeiderblad, og bildet viser redaktør Arvid Dyrendahl sittende på en avisstabel med Journalistskolens elever med selvlaget avis foran avisbygget i Øvre Torvgate 24.  Foto: ukjent.
De første årene etter 1965 tok hele elevkullet ved Norsk Journalistskole over en avis for en uke. Redaksjonen tok vinterferie, mens journalistskoleelevene rykket inn. Her har studentene tatt over Oppland Arbeiderblad, og bildet viser redaktør Arvid Dyrendahl sittende på en avisstabel med Journalistskolens elever med selvlaget avis foran avisbygget i Øvre Torvgate 24. Foto: ukjent.

Journalist=utdanningen i Oslo feirer 50 år

Det viktigste verktøyet da journalistutdanningen startet for 50 år siden var skrivemaskinen. Og den måtte ha nye fargebånd.

Publisert Sist oppdatert

– Det hele startet i et lokale i Gamlebyen. Og det var ikke akkurat tilpasset en journalistutdanning på noe vis. Det var vel et mørkerom, men ellers mangel på utstyr. Så i tillegg til å være flink til å skrive, måtte man ha egen skrivemaskin.

Professor Rune Ottosen og hanskolleger, samt de mange journalist-<br>studentene ved HiOA feiret 50-årsjubileum torsdag.<br>Foto: Vivian Stensrud
Professor Rune Ottosen og hanskolleger, samt de mange journalist-
studentene ved HiOA feiret 50-årsjubileum torsdag.
Foto: Vivian Stensrud

Det forteller Rune Ottosen om journalistutdanningen i Oslos spede begynnelse i 1965. Han er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og var selv student ved journalistutdanningen fra 1971-1973, det første kullet etter at utdanningen ble toårig. Før det var den bare ettårig.

– Og det er jo begrenset hva man får dyttet inn i en utdanning på ett år, så det var raskt enighet om at den måtte utvides til to, forteller Ottosen. 

Fokus på praktisk arbeid

Ottosen forteller at tiden etter 2. verdenskrig står som et lite paradigmeskifte innen norsk journalistikk. Da ble kortene delt ut på nytt, og så godt som hvem som helst kunne bli journalist. Under forutsetning av at man var flink til å skrive. 

– Derfor så man jo også raskt behovet for en journalistutdanning. I tillegg var det press fra presseorganisasjonene om at en slik utdanning burde opprettes. 

Og i 1965 ble altså den formelle journalistutdanningen etablert. Ottosen forteller at det blant lærerne både var journalister uten noen akademisk bakgrunn selv, men også noen helstuderte innenfor fag som statsvitenskap. 

– Hovedfokuset var på praksis. Vi hadde praktiske skriveøvelser, vi lagde øvingsaviser og vi hadde praksis i aviser. Men selvfølgelig var også teori som presseetikk og kildekritikk viktig. 

Akademisering av yrket

I dag er det ikke slik at det holder med en skrivemaskin og å være flink til å skrive for å bli journalist. Da det tidligere var mer vanlig å komme inn på skolen på et praksisgrunnlag, er det nå stort sett karakterer fra videregående skole som gjelder. Og utdanningene i landet har i ulik grad bidratt til en akademisering av yrket. Noe som i utgangspunktet er positivt, mener Ottosen.

– Man kan jo ikke bruke det mot noen at de er flinke. Det er flinke folk som kommer inn på grunn av gode karakterer. Og flinke folk blir flinke journalister. Og jeg mener at man kan ta med seg akademia fra utdanningen og dra nytte av den i yrkeslivet. 

Bør forbli konservative

Torsdag feirer man den store 50-årsdagen på Høgskolen i Oslo og Akershus med blant annet debatt, besøk av tidligere studenter og besøk av presseorganisasjoner. 

Steen Steensen mener det er viktig at journalistutdanningen beholder grunnverdiene også i fremtiden. Foto: Birgit Dannenberg
Steen Steensen mener det er viktig at journalistutdanningen beholder grunnverdiene også i fremtiden. Foto: Birgit Dannenberg

Under debatten var det journalistutdanningen og hvordan den skal kunne tilpasse seg yrket og arbeidsmarkedet som var hovedtema. Dette er ikke noe nytt spørsmål, og det var bred enighet om at det er vanskelig.

I debatten deltok blant annet Steen Steensen, som fra mars blir instituttleder ved institutt for journalistikk og mediefag. Han innledet ved å slå et slag for det konservative.

– Når alt annet er i endring, bør kanskje utdanningen forbli konservativ.

Han legger til at utdanningen selvfølgelig må henge med på den teknologiske utviklingen og strebe etter å skolere studentene så godt de kan også innenfor dette, men at det viktigste av alt er å holde fast ved journalistikkens grunnverdier.

– Prinsipper som presseetikk og kildekritikk er noe av det aller viktigste vi kan lære bort. Og det er her jeg mener vi bør forbli konservative. Jeg mener at dette til syvende og sist er viktigere enn å sørge for at studentene har lært seg den aller siste teknologien.

Vanskelig å utdanne folk til bransjen

Det er umulig å snakke om en journalistutdanning i dag uten å komme innom at bransjen er i krise. Derfor var dagens debatt også innom temaer som sviktende annonseinntekter, innholdsmarkedsføring og nedbemanning. Steensen innrømmer at han synes det er vanskelig å utdanne folk til bransjen. 

– Og jeg har faktisk allerede nå begynt å tenke på talen jeg skal holde til de nye studentene til høsten. Jeg må jo si noe om at det er en vanskelig bransje de har valgt seg, for selvfølgelig må vi være åpne om at det er tøffe tider nå. 

Han legger til at det ikke bør komme som noen overraskelse for studentene at de utdanner seg til en bransje i krise. Derfor har han et håp om at de som likevel velger denne retningen er ekstra dedikerte og hardtarbeidende.

– Vi ser jo at søkertallene går ned. Og jeg har en følelse av at det er de som virkelig vil dette som begynner på studiene. Derfor håper jeg også at disse virkelig står på og klarer seg i bransjen, avslutter Steensen.

 

 
Powered by Labrador CMS