Torstein S. Throndsen og Maren Kvamme Hagen fra Høgskulen i Volda har sammen med tre medstudenter sett på journalistikken på tre forskjellige medieplattformer. Foto: Hildegunn Holtet
Torstein S. Throndsen og Maren Kvamme Hagen fra Høgskulen i Volda har sammen med tre medstudenter sett på journalistikken på tre forskjellige medieplattformer. Foto: Hildegunn Holtet

Avisene bruker dobbelt så mange kilder som nett

BERGEN (Journalisten): Store forskjeller i stofftilfanget og kildebruken i mediekanalene.

Publisert   Sist oppdatert

Hva skiller mellom journalistene i de forskjellige mediekanalene? En hel del, viser et ferskt forskningsprosjekt fem journalistikkstudenter ved Høgskolen i Volda har gjennomført.

Den forteller, veldig enkelt, at nettjournalistene knapt er ute for å møte kildene sine, og kildene er det heller ikke så mange av. I tillegg resirkulerer de i stor grad andres saker. I motsatt ende befinner avisjournalisten seg, som helst er ute og i kontakt med mange kilder. Hun skriver flere egensaker og bruker mange kilder per sak. Midt mellom disse to befinner TV-journalisten seg. Som også liker seg ute og gjerne bruker flere kilder enn nettavisene, men likevel færre enn papiravisene.

Mens nettavisjournalisten skriver helst om krim, sport, ulykker og underholdning, konsentrerer avisjournalisten seg om politikk og samfunn. TV-journalisten har sans for utenriksnyheter, og er gjerne på mange hendelsesnyheter.

Agenda

Maren Kvamme Hagen og Torstein S. Throndsen presenterte undersøkelsen under Nordiske Mediedager i Bergen og sesjonen kvalitet i kuttider. De to understreker overfor Journalisten at dette er en sterk forenkling av resultatet, men det gir likevel en indikasjon.

Hagen forteller at hun ble overrasket over hvor stor forskjell det er mellom papiravisene og de andre mediekanalene, og at nyhetsbildet er avhengig av at avisene setter dagsorden.

– Det er tydelig at papiravisene graver fram saker på egen hånd, skyter Torstein inn.

– Og så lever de andre mediekanalene på det papiravisene gjør.

Undersøkelsen viser at papiravisene har omtrent 50/50 med egensaker, mens det på nett er 17 prosent. Dårligst ut kommer TV med 10 prosent egensaker.

Best

Best i klassen er Dagens Næringsliv hvor tre av fire førstesider (se faktaboks) er egensaker.

Sjefredaktør Amund Djuve har ikke har sett undersøkelsen og vet derfor ikke hvorfor avisen kommer så godt ut, men viser til at DN har arbeidet med å utvikle kvalitetsjournalistikk i flere år.

Under mediedagene i fjor tok Djuve oppgjør med nettpublikasjoner som klippet DNs journalistikk.

– Nettsteder som Hegnar Online, E24 og Kampanje baserer fortsatt for mye av sin journalistikk på å gjengi stoff som har stått på trykk i Dagens Næringsliv. Det må være litt trist å være redaktør når såpass mye av innholdet er basert på å rappe andres arbeid, sier han i dag.

Av nettavisenes 17 prosent blir de fleste også publisert i papirutgaven, derfor poengterer studentene at det for dem er umulig å si om det er journalister fra nettredaksjonen eller papirredaksjonen som står bak, eller om det er et samarbeidsprosjekt.

TV, skriver de i rapporten, synes å være mest styrt av dagsorden uansett om det er nyheter fra papiraviser, hendelsesnyheter eller planlagte arrangementer.

Dårligst ut kommer NRK Dagsrevyen som har rundt 8 prosent egennyheter.

Dagsrevyen

Nyhetsredaktør Stein Bjøntegård i NRK forklarer at dette er noe man på Marienlyst har tatt grep om ved omleggingen og utvidelsen av Dagsrevyen ved årsskiftet. Nå er det satt av journalister som arbeider med å lage eksklusive nyheter for NRKs nyhetssendinger.

– Det har vi lyktes ganske godt med og jeg vil tro den prosentandelen er økt allerede. Og vi jobber videre med det, sier han til Journalisten.

Bjøntegård understreker samtidig at det ikke skal være et mål for Dagsrevyen å ha 50 prosent egensaker. Som eterkanal skal NRK også formidle fellessakene.

I bruken av kilder er det avisen som kommer klart best ut. Mens snittet på nett var 2,3 kilder og TV 2,6 kilder per sak, var snittet i papiravisene 4,3 kilder. Undersøkelsen forteller også at nettavisene kan av og til bli løftet av egensaker som blir publisert både på nett og papir.

Ny metode

Det de to studentene finner det rart at det er såpass forskjeller mellom de to kanalene.

Trine Eilertsen i Bergens Tidende mente det er viktig å også se på nettets fortrinn, å være kjapt ute når det smeller.

– Man må telle kilder på nett på en annen måte, for det blir fort mange saker på samme feltet gjennom en dag. Så man må nøste opp sakene og da blir det fort mange kilder, sier hun.

Aftenpostens nettredaktør Skjalg Engebø sier han ble overrasket over at 55 prosent av nyhetene i Aftenposten.no er saker med én kilde. Han presiserer at han ikke har sett undersøkelsen, men sier at den er et flott innspill som utfordrer redaksjonen.

– Det er helt klart at vi ønsker å ha den høyeste journalistiske kvaliteten i landet, både på papir og på nett. Dette er en påminnelse til oss som gjør at vi må gå gjennom og se om vi er gode nok. Det er utfordring å være kjapt ute på nett, men det er ingen unnskyldning for at man bare har én kilde, for jo flere kilder vi har, desto bedre blir speilingen av virkeligheten.

– Kanskje trenger vi et annet kvalitetsbegrep for nett. Vi har for eksempel ikke sett på hvem som har vært først i større saker, eller hva som er mest leste saker på nett, forklarer de to studentene.

Papir

Denne våren er de, og deres tre ”medforskere”, ferdige med bachelorgraden i journalistikk. Derfor føltes det ikke helt unaturlig å spørre hvilken medieplattform de helst vil arbeide på.

– Avis, svarer Hagen kontant og viser til at i praksisperioden deres var det kun to av 60 studenter som arbeidet med nett. – Det var ingen som søkte seg på nett.

Throndsen er mer usikker. Først heller han også mot avis, men ombestemmer seg fort.

– Papir, helst, eller nei, jeg er veldig fristet av det med multimedialitet, sier han og viser til grafiske elementer som kan benyttes i journalistikken på nett. Men ingen av de to er helt sikre på om det er akkurat nå de skal begynne å jobbe som journalister på fulltid. Det kan være at de venter noen år til og mellomtiden fullfører en mastergrad, men gjerne ved siden av jobb.