Egon Holstad har sammen med de ansatte i iTromsø og tidligere platesjappe-kollega Helge Skog lansert musikkseksjon. Foto: privat
Egon Holstad har sammen med de ansatte i iTromsø og tidligere platesjappe-kollega Helge Skog lansert musikkseksjon. Foto: privat

Egon Holstads metode

Hent en profilert kommentator fra konkurrenten. La ham få ganske frie tøyler, og så skjer det ting.

Publisert Sist oppdatert

For dem som kjenner til Egon Holstad kommer det kanskje ikke som en bombe at han har bidratt til å løfte nettrafikken til iTromsø etter at han meldte overgang fra Nordlys. I hvertfall ikke for ansvarlig redaktør Stig Jakobsen.

Journalisten har fått høre at den profilerte kommentatoren egenhendig, med eget arbeid og arbeid han har hentet inn hos andre, skal ha løftet iTromsøs trafikk med 10 prosent. Jakobsen kan ikke bekrefte tallet når vi ringer ham før lunsj på en fredag, men sier generelt at trafikken er gått opp, også fra før Holstad forlot Nordlys.

– Særlig har vi hatt stor vekst på meningsinnhold. På dette området følte vi at konkurrentene var bedre enn oss, og at vi skulle løfte oss. Det er klart at Egon har vært et viktig bidrag der. Ikke bare gjennom hans egne kommentarer, men også gjestekommentatorene han har hentet inn.

Holstad selv sier at det er hyggelig om han har bidratt, men viser til at mediehuset har fått nye redaktører som bidrar til økt motivasjon. Og at det derfor nok er mer sammensatt enn som så.

Satser på musik

Og med litt ekstra frie tøyler har Holstad stablet på beina en ny musikksatsing i avisen. Fire sider på papir og enda flere titler på nett. Oppkalt etter Holstads gamle platebutikk Feedback.

For Jakobsen, som i mange år var musikkjournalist, var det ikke et vanskelig prosjekt å sette igang. Han forteller at satsingen så langt er godt mottatt og at den nest mest leste saken fredag formiddag handlet om lanseringsfesten. Og interessen for innholdet som ligger på nett kommer ikke bare fra Tromsø, men også resten av landet.

– Folk har ikke sluttet å interessere seg for musikk. Flere går på festivaler enn tidligere. De har bare sluttet å kjøpe cd-plater og dermed er musikkstoffet blitt nedprioritert. «Se Idol-Ingvar i Skal vi danse» er blitt musikkdekningen i Akersgata. Klassekampen har fått det til på print, men digitalt er det ingen aktører som har fått det til.

Jakobsen forteller at det ikke nødvendigvis er slik at de trenger plateselskapene som annonsører for å kapitalisere på prosjektet. Det kan like gjerne være mat- eller klesbutikker. Får de fornøyde lesere som kommer tilbake for å lese mer, vil de også få større flater å selge reklame på.

Saken er Biff …

– Hei. Hvordan er det å få oppkalle en seksjon i en avis etter den gamle platesjappa di?

– He-he. Ringen er sluttet på et vis. Men det er først og fremst innholdet som er stas. Navnet lå der og var litt fengende. Jeg liker å tro at Feedback-navnet gir folk positive assossiasjoner. Men det er produktet som gjør meg stolt. Det har vært en veldig artig prosess å jobbe seg fram til dette. Vi har vært et stort team som har jobba som bikkjer i flere uker, fulle av motivasjon og pubertal energi, og så synes jeg produktet er blitt bra. Det er sjelden vi ser det satses på musikkjournalistikk i Norge, ikke minst i de klassiske mediene. Mens andre bygger ned, ruster vi opp. Ikke bare for å være tøffe, men fordi vi mener det er et behov for det. Vi tror at folk ønsker å lese om musikk, skrevet av folk som har en dyptpløyende kjærlighet for musikk og tar den på alvor, sier Holstad ivrig.

På lanseringsdagen har hans kollega Helge Skog intervjuet VG-kommentator Frithjof Jacobsen om tiden som Biff Malibu i Glucifer. Det har gått seiersgang på nett gjennom dagen og Holstad har observert den kommentert langt utenfor Tromsøs bygrenser. En rockeprest har også delt den. Selv om Oslo har en av Europas beste musikkscener og nær sagt alle plateselskapene har tilholdssted i byen, betyr ikke det at musikkjournalistikken blir dårligere av å lages utenfor hovedstaden.

Vi ønsker slettes ikke å bli betraktet som noe jævla hipsteropplegg

- Vi lever i en verden som teknisk sett er nasjonal og global. En avis i Tromsø kan i praksis leses over hele verden. Selv om det norske språket begrenser det noe. Jeg tenker også at vi kan erobre Norge før vi gyver løs på resten av verden. Tromsø har et høyt snitt på kulturlivet, og musikkinteressen her er høy. Jeg har jobbet tett på musikkmiljøet i alle år, det er ingen grunn til at man skal stå med lua i hånden, synge «Nordnorsk julesalme» og tro at det er i Oslo man må være for å lage god musikkjournalistikk.

– Vi skal klare å lage et produkt som skal kunne matche VG, DB, Aftenposten eller Dagsavisen, det er ikke noe problem. Folk må mer enn gjerne sammenligne oss med dem, og de nevnte har jo også mange jævla flinke folk. Man lar jo heller ikke være å lage næringslivsjournalistikk, kommentarjournalistikk eller kjendisstoff bare for at de også gjør det i Akersgata. Det handler om å brenne for musikken og ta den på alvor. Vi kommer også til å hente inn eksterne bidragsytere som på sikt skal få skrive på portalen.

Ut i verden

I utgangspunktet vil portalen følge avisens frekvens. Det vil si hovedstoffet en gang i uken. Selv om det vil være oppdateringer utover dette digitalt. Men det er på fredag at musikkanmeldelsene publiseres, eller et av intervjuene. Som når Holstad i en ny spalte ber folk om å ta med seg et utvalg plater til en øde øy.

Å si at den eller den sjangeren kommer de ikke til å dekke, er utenkelig. Kanskje kunne det vært aktuelt den gang han åpnet platebutikk på første halvdel av 90-tallet. Den gang likte man enten rock eller elektronika. Nå liker folk i langt større grad mye av alt. Da blir det dumt å begrense, mener han.

– Men danseband og klassisk blir nok mindre traktert i spaltene enn såkalt rytmisk musikk. Vi ønsker slett ikke å bli betraktet som noe jævla hipsteropplegg. Hipster. For et grusomt ord. Vi skriver for alle, vi.

Powered by Labrador CMS