Stortinget ber regjeringen utrede medieansvarslov

– Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder, ifølge Arbeiderpartiets Arild Grande.

– Dette har vært en viktig sak for medieorganisasjonene i lang tid, og vi har hatt tett kontakt med særlig Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforbund, sier han til NTB.

Partiet har tidligere bedt regjeringen om å utrede og fremme et forslag om medieansvar som inkluderer et teknologinøytralt redaktøransvar, eneansvar for redaktøren, regulering av ansvaret for brukergenerert innhold, styrking av kildevernet og en hovedregel om at hvem som er medienes kilder, ikke skal etterforskes.

Nå har partiet altså fått Familie- og kulturkomitéen på Stortinget med på dette.

Behov for teknologi-nøytralitet

Medieadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag (NJ) er glad for enigheten.

– Det er behov for en opprydding i reglene om hvordan ytringsfrihet og ansvar skal møtes i en ny mediehverdag. I dag er reglene om journalistikkens vilkår vanskelige å finne frem i og er teknologisk utdaterte. Ved å få etablert en lov som samler reglene på området, vil ikke det bare være en fordel for oss som til daglig arbeider med disse spørsmålene. Men dette vil kanskje først og fremst gjøre det enklere for den som opplever seg krenket, å finne frem til ansvarsreglene i lovverket, sier Nyrud i en melding.

Hun tror de færreste er klar over at journalister i dag jobber under forskjellige rettslige vilkår, avhengig av hvilken plattform sakene publiseres på. Det er for eksempel slik at det er redaktøren som er rettslig ansvar for innhold publisert i papiraviser og i kringkastingsmedier. På nett er det imidlertid den enkelte journalist som er juridisk ansvarlig.

– For de elektroniske mediene er det altså her et lovtomt rom. Tiden er overmoden for et teknologinøytralt redaktøransvar.

Nyrud sier NJ også ser kildevernet er under press.

– Ny teknologi og lovgivning de siste årene har først til større usikkerhet rundt anonymitetsretten. Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister. Viktig underretning til borgerne vil dermed kunne gå tapt.