Advokatklager til liten hjelp

Det er en trend at ressurssterke og mektige personer og bedrifter tyr til advokatbistand for å klage på pågående journalistikk, men de når ikke oftere fram i PFU med klagene.

Ny rekord

I 2004 mottok PFU totalt 267 klagesaker, som er ny rekord og opp fra 183 året før. Antallet advokatklager mer enn doblet seg, fra 20 i 2003 til 42 i fjor. Økningen har klart sammenheng med den generelle veksten i innmeldte PFU-saker, ifølge NP.

Også advokatklagenes prosentvise andel av alle PFU-klager økte i 2004. Mens andelen lå på 10,9 prosent i 2003, endte den på 15,7 prosent i fjor. Den har vært høyere tidligere, i år med færre klager totalt.

– Statistikken viser at det ikke er noen fordel å klage til PFU via advokat. Slike klager blir ofte lite presseetiske og veldig ordrike. Noen ganger har man mistanke om at her er det taksameteret som går, sier Per Edgar Kokkvold.

Få når fram

32 saker i kategorien advokatklager kom til behandling i PFU i fjor. Bare seks av sakene resulterte i at PFU fastslo «Brudd på god presseskikk». To av advokatklagene førte til en mildere form for kritikk. I 2003 behandlet PFU 21 advokatklager. Ti endte med fellende uttalelse og én med kritikk.

Utfallet har dermed variert de to siste årene, men sammenlagt har hver tredje (16 av 53) av advokatsakene resultert i fellende uttalelse i PFU. Til sammenlikning endte 44 prosent av samtlige PFU-saker med samme utfall de to årene.

Kriminelle

NP har ingen statistikk på rede hånd, men Kokkvold og organisasjonssekretær Kjell M. Børringbo har merket seg at det i større grad brukes advokater i en del høyprofilerte saker hvor klageren selv er en maktfaktor og det er sterke økonomiske krefter involvert. Hovedinntrykket er at det er store bedrifter og personer med en kriminell bakgrunn som oftest benytter advokatbistand til PFU-saker.

– Det hender at personer som er satt under tiltale mener seg uthengt eller forhåndsdømt av medier. Ofte er det advokaten deres som følger opp overfor PFU, forteller Børringbo.