Hugin & Munin ble vingestekket

De populære, humoristiske og normalt spissformulerte ravnene på siste siden av Vårt Land ble åpenbart bleke om nebbene sine forleden.

Jens Brun-Pedersen tror en større fugl på en høyere gren i Vårt Land bestemte at ravnene ikke fikk si et pip om hans Jesus-ironisering. Journalisten avslører hele det sensurerte svaret nederst i saken.

Likner på Jesus

Det hele startet forrige fredag, da Hugin & Munin gjenga et spørsmål som angivelig opptok deres lesere.

«Det historiske valget av Lars-Petter Helgestad som styreleder i Humanistisk ungdom har fått flere av våre lesere til å sperre øynene opp. Hvorfor velger unghumanistene som sin første frontfigur en person som ligner til forveksling på stifteren av den religionen som human-etikerne har brukt hele sin historie på å bekjempe? Er det gjort for å forvirre kristenfolket?»

Hugin og Munin fant det naturlig å anmode om en forklaring fra pressesjefen i Human-Etisk Forbund.

Takket for svaret

– Leserne i Vårt Land vet jo hvordan Jesus så ut. Så jeg svarte, jeg, sier Brun-Pedersen til Journalisten.

Ravnene takket hjerteligst for fyldig svar, og lovet å gjengi det neste dag. Men de hadde åpenbart kvitret høyere enn de burde. Innholdet i svaret ble for sterk kost for de ansvarlige bak Hugin & Munin.

Brun-Pedersen startet til orientering svaret sitt slik:

«Kjære ravner! Helt klart. Forvirring er en del av strategien. Ikke minst for å få både falne og fromme, unge kvinner til å samle seg rundt han. Dessverre er han ennå ikke i stand til å gjøre vin ut av vann, men han trener.»

– Blasfemisk

Ravnene nøyet seg med følgende melding dagen etter:

»… men store deler av brevet er nok av en slik karakter at vi kan få problemer både med norsk blasfemilovgivning og store deler av bilagets lesermasse ved å trykke det. Etter grundig overveielse er vi derfor kommet til at vi nøyer oss med å gjengi begynnelsen og slutten av Brun-Pedersens brev. Begynnelsen lyder slik: «Kjære ravner». Avslutningen tåler også å bli gjengitt: «Mvh Jens Brun-Pedersen».

I et tilsvar onsdag denne uka betegner Brun-Pedersen sensuren som pinlig. Pressesjefen forsikrer at han er fan av Hugin & Munin, men han likte på ingen måte insinuasjonene om støtende og blasfemisk innhold.

Overrasket

– Ravnene har alltid vært uredde, tøffe og morsomme, og de har jo røtter i hedenskapen. Det viser takhøyden i Vårt Land, og derfor er overraskelsen over å bli sensurert desto større. Det må jo være en papegøye over dem som har grepet inn, sier Brun-Pedersen.

– Du tror ikke leserne av Vårt Land ville tatt skade av å lese ditt svar?

– Overhodet ikke. Jeg vil jo tro at de som ville tatt skade av det abonnerer på Dagen, Norge IDAG og Magazinet, og ikke på Vårt Land, sier Jens Brun-Pedersen.

Det var torsdag ettermiddag ikke mulig å få kommentar fra noen ansvarlig på de høye grener i Vårt Land.

Her følger hele svaret fra Jens Brun-Pedersen på Hugin & Munins spørsmål, om likheten mellom unghumanistenes nye leder og Jesus:

«Kjære ravner! Helt klart. Forvirring er en del av strategien. Ikke minst for å få både falne og fromme, unge kvinner til å samle seg rundt han. Dessverre er han ennå ikke i stand til å gjøre vin ut av vann, men han trener.

Mannen som vår mann likner på, er, som kjent – helt uskyldig blitt brukt og utnyttet av noen smartinger som hadde behov for å starte en ny religion – for et par tusen år siden. Vår langhårede og milde mann fra Hokksund (kan det komme noe godt fra Hokksund?) ønsker ikke å bekjempe denne religionen, men de privilegiene tilhengerne av denne religionen har i offentlige fellesinstitusjoner.

Det disse look-alike-karene har felles er den urgamle visdommen nedfelt i gjensidighetsprinsippet. Men ungdomsmesteren fra Hokksund har noe han ikke deler med tømmermannens sønn. Han vil ikke forlange at kristne skal hugges ned og legges foran hans føtter. Hans barmhjertighet for både de troende og de vantro er stor.

Hans mange framtidige disipler vil heller ikke bli avkrevd blind lojalitet og disiplin. Snarere tvert om. Han – i motsetning til opprøreren fra Nasaret, er mye mildere mot kjernefamilien og vil ikke forlange disiplenes brudd med mor, far og søsken. Det holder for han at de unge fyller ut innmeldingsskjemaer. Dersom mange nok gjør det, vil jeg tro at han vil være i stand til å gå på vannet – i ren begeistring. Mvh Jens Brun-Pedersen»