Bevar nettets autonomi

Det går en samordningsbølge over nettavisene. Den truer med å drukne et livskraftig barn.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Alle større mediehus og mange mindre aviser, styrer nå tilsynelatende etter samme kurs. Det gjelder å integrere virksomheten på nett og papir.

VG, Aftenposten og Dagbladet søker ivrig etter nye modeller som skal styrke merkevaren og skape synergier, skriver Dagens Næringsliv i dag (ikke på nett). Medieforsker Arne Krumsvik (min tidligere sjef) frykter det vil føre til at nettavisene blir med på papiravisenes nedtur.

I London flytter redaksjonene i nettavis og papirprodukt sammen, slik Daily Telegraph har gjort til betydelig oppmerksomhet i bransjen. Bildet av den helintegrerte redaksjonen besvarte flere avislederes våte drømmer. BBC styrker også integreringen, melder Guardian i dag.

I Danmark, der satsingen på nett kom svært sent og avisene likevel fortsatte å tape opplag, er trenden at nettet skal håndtere nyhetsdøgnet og bemannes med overtallige fra avisene.

Drammens Tidene har forsøkt både full samkjøring og sterk atskillelse. DN har hatt høye vegger mellom avis og web. Papirutgaven har trolig tjent på det, men dn.no er en mygg.

Argumentene for samordning er besnærende. De dreier seg om å videreføre stolt pressetradisjon i nye kanaler, utnytte og styrke merkevaren, sikre arbeidplasser for dem som blir overtallige i virksomhetsområder som faller.

Nettavisene kan utvilsomt ha nytte av kompetanse fra gamle medier. Den bør helst komme ved at dyktige og motiverte journalister søker seg til nettet, ikke ved at de som inntil i går så nykomlingen som en plage, får stor innflytelse over nettet.

For konvergensjakten truer med å sylte et uferdig og raskt medium der kontakten med brukerne er helt sentral, ned i rutiner og tenkemåter som kan hemme utviklingen.

Og dessuten: Hva med de mindre gode tradisjonene avishusene også bærer? Journalismen rommer også en elitisme som har svekket mediebedriftenes markedsappell og hemmet det åpne ordskiftet.

Her er det nettavisene som bærer kimer til framgang. Samvirket mellom redaksjon og lesere, som altfor mange akker seg over, lenkingen som inviterer til gjennomsiktighet og større etterrettelighet, debattens umiddelbare respons som åpner nye rom for demokratiet og samtidig gir journalister nyttig korreks, er blant nettets viktigste gaver til mediene.

Derfor er tror jeg autonomi er et gode, ikke en barnesykdom. Mye av nyskapningen som har ført noen norske og svenske nettaviser til internasjonal tetposisjon i oppslutning, har bakgrunn i denne selvstendigheten. Det gjenstår utvilsomt å se om en videreføring av dette forsøket også vil gi den kvalitetsveksten mange etterspør. Men hvis bremsene settes på, får vi ikke svaret.

Min oppfatning er utvilsomt farget av erfaringene fra Dagbladet.no og de friske diskusjonene vi hadde om veivalgene der. Her i Journalisten vil vi forsøke å belyse flere ulike modeller for samvirket mellom nye og tradisjonelle medier, og gi rom for en debatt der meningene kan brytes. Vi vil gjerne ha innspill på mail til journalisten.no.

Powered by Labrador CMS