Stig Inge Bjørnebye har vært omtalt i medier siden 1987. For første gang har han valgt å klage til Pressens Faglige Utvalg. Han reagerer meget sterkt på at anonyme personer fikk spre sjikanerende rykter om ham på nettsidene til Fædrelandsvennen og Agderposten. Og ikke minst at Agderpostens nettutgave 4. september publiserte en redaksjonell omtale av rykteflommen under tittelen «Sex-rykteflom på nett». I artikkelen ble flere av ryktene gjengitt. Felles for dem alle er at de handler om usanne sexrykter om Start-treneren og personer med tilknytning til fotballklubben.
Bjørnebye skriver at han opplever dette som «klare presseetiske overtramp og særdeles nedlatende i forhold til mine verdier som menneske og medmenneske».
Nedlatende lys
I et svært personlig og omfattende klageskrift over fem sider redegjør Bjørnebye for hvorfor han føler seg tvunget til å ta affære. Formelt bare mot Agderpostens redaksjonelle omtale, men han ber om at PFU også vurderer mangelen på redigering av debatten på de norske nettsidene.
Den tidligere Start-treneren minner om at han også har god kjennskap til britiske mediers nærgående interesse for kjente personer og deres privatliv, etter drøyt ti år som profesjonell fotballspiller i England.
«Ikke noen gang ble jeg satt i et nedlatende lys med feilaktige omtaler av mitt privatliv. Paradoksalt nok skulle jeg ikke oppleve dette før jeg ble trener for Start i Kristiansand, hvor et av de viktigste innslagene i min lederstil dreide seg om å bevisstgjøre dagens utøvere om profesjonalitet, medmenneskelighet, etikk og moral», skriver Bjørnebye.
Viktig
Overfor Journalisten legger ikke Bjørnebye skjul på at han nøye vurderte omkostningene ved en offentlig runde i PFU.
– Men saken er så prinsipielt viktig at det er verdt det.
Derimot vil han la klagen tale for seg sjøl, og ønsker ikke å si noe mer om innholdet. En lang rekke medier har bedt om intervju, men han har sagt nei til alle.
– Jeg har ikke lyst til å stille opp på noe, sier Bjørnebye, som nyter at han nå er privatperson og ikke lenger i en stilling der mediekontakt er påkrevd.
Men han oppklarer et par ting. Først hvorfor han bare har klaget inn Agderpostens redaksjonelle omtale, og ikke Fædrelandsvennens nettdebatt.
– Jeg hadde lyst til å klage på Fædrelandsvennen, men jeg hadde ikke dokumentasjon. Innleggene ble fjernet og jeg fikk aldri lest dem. Derfor lot jeg det være i denne omgang, sier Bjørnebye.
Organisert kampanje
– Er det fortsatt aktuelt med rettslige skritt, slik det ble varslet i en epost der Start krevde at Agderposten fjernet nettartikkelen?
– Vi kjører PFU-klagen først, så får vi se hva som videre skjer.
Bjørnebye gikk av som trener for Start 5. september på grunn av manglende sportslige resultater. I klagen beskriver han prosessen internt i klubben som meget ryddig og verdig. Derimot skulle det han opplevde som en organisert kampanje fra enkelte anonyme supportere bli mindre hyggelig. På nettsidene til Fædrelandsvennen florerte innlegg med blant annet usanne sexrykter om Start-treneren. Han ble informert om innholdet av folk i klubben som var satt til å følge med på debattsidene.
Bjørnebye skriver at han opplevde disse «som svært krenkende og oppsiktsvekkende langt fra all menneskelig verdighet». Han mener avisene ikke hadde evne til å redigere bort anonyme innlegg «som i fri flyt brakte fram meningsløse rykter om meg som person. Til og med mennesker jeg ikke kjenner ble brakt inn i rykteflommen».
Uskyldige
Bjørnebye ble også svært oppbrakt og bekymret for hvordan de utenforstående personene ville takle ryktene, når han som en profilert medieperson reagerte så sterkt følelsesmessig:
«Her snakker vi om mennesker som endte opp i situasjoner hvor de ikke ønsket å forlate sitt hus på grunn av angst for hva folk snakker om. Dette faktum, kombinert med beskyldningene rundt min person er soleklart det mest krenkende jeg har opplevd i mitt liv», skriver Bjørnebye og tilføyer at han fortsatt mottar telefoner fra kjente og ukjente i inn- og utland, med spørsmål om ryktene stemmer.
Han har også vært engstelig for at barna hans skulle oppfatte skittkastingen, og han priser seg lykkelig over at «ingen av våre tre barn er gamle nok eller har fattet interesse for å lese nettsider».
Utenfor fatteevne
Selv om klagen ikke gjelder Fædrelandsvennen presiserer Bjørnebye at han reagerer meget sterkt på at avisa ikke praktiserer forhåndsredigering og lar sjikane ligge ute over tid. Han skriver at «konsekvensen og ubehaget dette medfører for de berørte, virker å ligge utenfor redaktørenes fatteevne». Han er forundrer over at en «tilsynelatende seriøs avis» tillater slikt å påvirke avisens integritet og troverdighet.
«De gir seg i kast med anonyme menneskers skittkasting om uskyldige personer, uten evne til å vurdere det som en trussel for de berørtes liv og helse». Bjørnebye mener det må være redaktørers «soleklare plikt å hindre at sjikane publiseres», og viser til Redaktørplakatens formulering om redaktørens personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Varsel
Starts daglige leder Harald Andersen sendte et varsel om rettslig forfølging på epost halvannen time etter at Agderposten la ut den innklagede saken. Etter litt fram og tilbake fjernet Agderposten artikkelen.
Bjørnebye minner om at Gauslaa for tida er styreleder i Norsk Redaktørforening:
«Mangelen på grunnleggende presseetikk og overtramp av dette slaget, formidlet med samtykke fra en leder med et slik verv, gjør meg et øyeblikk oppgitt, men i det neste ser jeg det som viktigere enn noen gang at de berørtes opplevelser og følelser ved slik journalistisk virksomhet blir tatt på alvor,» heter det i klagen.
