Redaktørenes frihet lovfestet

Loven slår fast at det er redaktøren som skal lede det redaksjonelle arbeidet og ta de redaksjonelle avgjørelsene, og at eieren ikke kan overprøve eller instruere redaktøren.

– Dette er viktig fordi mediene er arena for demokratisk debatt, og skal vi oppfylle paragraf 100 må vi ha et mediesystem som fungerer etter gitte premisser. For at redaktøren skal kunne være en garantist for dette, må det være uavhengighet i forhold til eieren, sier Giske.

Press

Kulturministeren er ikke så bekymret for at redaktørene utsettes for politisk press, han tror redaktørene opplever et større trykk fra kommersielle interesser.

– Det er et press på de redaksjonelle vurderingen i forhold til hva som skal dekkes, hva som skal slås opp og hvordan. Sånn sett beskytter denne loven redaktørene i like stor grad mot markedsavdelingen, som mot eierne, sier Giske. Han understreker at loven også gir redaktørene et større oppsigelsesvern.

– Redaksjonell uenighet kan ikke brukes som oppsigelsesgrunn med mindre redaktøren opptrer i strid med publikasjonens formålsparagraf og grunnsyn.

Gammelt forslag

Det er minst ti år siden Norsk Redaktørforening første gang foreslo at redaktørplakaten skulle lovfestet, det vil si prinsippene i plakaten. I februar i år la kulturdepartementet fram det første forslaget til ny lov. Etter en høringsrunde, der mange presseinstanser var kritiske til lovens virkeområde, ble et nytt høringsnotat lagt fram i oktober. Denne gangen var virkeområdet utvidet til å omfatte store deler av fag- og ukepressen. Det var fortsatt tilfelle da Trond Giske la fram det endelig forslaget til lov om redaksjonell frihet fredag formiddag.

– Loven gjelder alle plattformer og uansett hyppighet på utgivelsene, såfremt publikasjonen kommer inn under hoveddefinisjonen, nemlig at de formidler nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt.

Bedre

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er tilfreds med lovforslaget.

– Dette er vesentlig bedre enn det første forslaget, primært i forhold til virkeområdet. Nå omfatter den også det vesentlige av fag- og ukepresse. Nytt er også at loven definerer redaktørbegrepet. Det er smart, og i tråd med det vi foreslo, sier Jensen.

Han mener loven er viktig fordi den kan være et ekstra kringvern i en tid med store endringer, nye medier og nye eierstrukturer.

– Kjerneparagrafen sier at eierne skal holde seg unna den redaksjonelle driften. Det er et sterkt signal, mener han.

Symbol

Kritikerne av loven har hevdet at den ikke er nødvendig. Og at den vil være en tom symbollov fordi de viktigste truslene mot redaksjonell frihet ligger i eiers inngripen gjennom overordnede beslutninger, begrensninger i ressurstilgang, nedbygging av grensene mellom redaksjonell og kommersiell virksomhet og økte krav til inntjening. En skepsis som blant andre NJ har gitt uttrykk for. Organisasjonen valgte likevel til slutt å støtte forslaget til lovfesting fordi det vil hindre at medieeiere tilsidesetter prinsippet om redaksjonell uavhengighet.

– Symbollov? Ja, man kan si det som utgangspunkt. men det er et viktig signal til eierne at det står at de ikke kan blande seg inn i redaksjonelle beslutninger. Og den dagen det blir en konflikt vil dette være en viktig del av lovgrunnlaget i Arbeidsretten, påpeker Jensen.

LO-bladene

Loven gjelder ikke blader som i utgangspunktet driver med reklame eller markedsføring, eller som hovedsaklig er rettet mot medlemmer i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap. På spørsmål om loven da omfatter for eksempel LO-blader, svarer Giske:

– Ja, loven gjelder også LO-blader dersom de har formulert sitt nedslagsfelt utover medlemsmassen, det vil være det avgjørende.