Cacho er nemlig årets vinner av Unescos internasjonale pressefrihetspris.
– En journalist som kjenner det fiendtlige miljøet hun opererer i, og som fortsetter å gjøre det rette, holde lesere og lyttere informert om samfunnsforhold, fortjener anerkjennelse for sitt bidrag til pressefriheten i verden. Lydia Cacho er en slik vinner, sa juryleder Joe Thloloe da Unesco offentliggjorde tildelingen for noen uker side.
Juryen, satt sammen av 14 journalister og redaktører fra hele verden, er særlig imponert over motet til den mexicanske reporteren. For med fare for eget liv graver Cacho stadig fram kritikkverdige forhold i hjemlandet, som er et av verdens farligste land for pressefolk. På få år er hele 21 journalister og medieansatte drept. De to siste for bare en snau måned siden. Da ble Felicitas Martinez (20) og Teresa Bautista (24), som jobbet for en lokalradio i Sør-Mexico, skutt og drept av væpnede menn mens de kjørte på en landevei.
Mektig motstand
Den 45-årige prisvinneren er en gravejournalist, forfatter og menneskerettighetsforkjemper med kjønnsbasert vold som spesialfelt. Hun har gjennom mange år avslørt politisk korrupsjon, organisert kriminalitet og vold mot kvinner, blant annet hundrevis av unge kvinners voldelige død i byen Ciudad Juarez. Men gravingen har kostet henne dyrt. Mektige motstandere har tydd til voldtekt, mordforsøk, fengsling, psykisk tortur, stadig dødstrusler og rettslig forfølgelse i sine forsøk på å skremme journalisten til taushet.
I dag beveger ikke Cacho seg uten livvakter og pansret bil. Situasjonen ble særlig ille etter at hun i 2004 utga boka «Los demonios del Eden» om barnepornografi og pedofile. I boka avdekker hun bånd mellom pedofile ringer og regjeringsansatte, politikere, forretningsmenn og narkohandlere.
Cacho ble saksøkt for ærekrenkelse og sju måneder etter utgivelsen ble hun en dag arrestert i Cancun av politifolk fra en annen stat, dyttet inn i en van og kjørt gjennom Mexico i 20 timer. Med våpen mot ansiktet ble hun truet med drukning og voldtekt.
Det som reddet henne var trolig raske og massive reaksjoner på arrestasjonen fra Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner. Etter å ha tilbrakt en natt i fengsel ble hun løslatt mot kausjon.
Trusler
I et intervju med Mexicoreporter sier Cacho at hun var overbevist om at hun ville bli drept.
– Jeg var sikker på at det var en ulovlig bortføring, selv om de var politifolk. Jeg har vært journalist i over 20 år og stoler ikke på politiet. Av erfaring vet vi at politifolk selger sine tjenester til privatpersoner som vil ha utført drap eller bortføringer, så jeg trodde det var det de skulle. De snakket om å dumpe meg i havet og spurte stadig om jeg kunne svømme. De sa også at de skulle voldta meg, forteller hun.
Politiet har benektet journalistens versjon og sagt at hun fikk god behandling.
Heder
Det er generaldirektør i Unesco, Koïchiro Matsuura, som 3. mai overrekker utmerkelsen Unesco/Guillermo Cano World Press Freedom Prize til Cacho. Det skjer i Mosambiks hovedstad Maputo, der Unesco i år markerer pressefrihetens dag. Den årlige prisen skal hedre arbeidet til en person eller organisasjon som forsvarer og fremmer pressefrihet, ikke minst hvis de utsetter seg for personlig fare.
– Jeg føler meg beæret. Spesielt fordi jeg elsker arbeidet mitt så mye at bare å bli publisert er belønning nok. En så prestisjetung pris gjør at mine undersøkelser finner gjenlyd utenfor mexicanske grenser. Det i seg selv er en stor ting, sier Cacho til Journalisten.
I tillegg til å kunne nå et bredere publikum tror journalisten også utmerkelsen gjør prisen på hennes hode høyere.
– Selv om jeg er en realist og vet at mafiaen egentlig ikke bryr seg om kostnadene ved å myrde journalister i et land som mitt, der straffrihet er regelen og ikke unntaket.
Kvinner
Cacho gir et dystert bilde av situasjonen i hjemlandet. Korrupsjon mellom myndighetspersoner og medieeiere er dagligdags.
– Organisert kriminalitet har tvunget journalister og medier til selvsensur, og veldig få er villig til å risikere livet for å fortelle sannheten. De som gjør det er frilansere som jeg selv, og for å være ærlig, for det meste kvinner, sier Cacho.
Hun tror ikke det blir noen utvikling til det bedre før man endrer det juridiske systemet slik at man får bukt med korrupsjon og straffløshet.
Flere priser
Lydia Cacho Ribeiro er tidligere tildelt Francisco Ojeda-prisen for journalistisk mot og Amnesty Internationals «Ginetta Sagan Award for Women and Children’s Rights».
Pressefrihetsprisen har fått navn etter Guillermo Cano, en colombiansk avisutgiver som ble myrdet i 1987 etter at han fordømte virksomheten til hjemlandets mektige narkobaroner. Cacho er den tredje kvinnen på rad som får prisen. I fjor ble den tildelt posthumt til den russiske journalisten Anna Politkovskaja. Året før gikk prisen til den libanesiske journalisten May Chidiac, som mistet deler av venstre arm og bein i et bilbombeattentat.
