DN: – Dekkende og relevant
DN fastholder at avisas framstilling av Fredly og hans transaksjoner er dekkende og relevant.
Her kan du lese hele intervjuet med Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve om Fredly-saken. En kortversjon står på trykk i dagens papirutgave av Journalisten. Fredlys klage på DNs artikkelserie om ham kommer opp i Pressens Faglige Utvalg tirsdag 27. mai.
– Vårt hovedanliggende var å beskrive Fredlys oppsiktsvekkende gode evne til å handle aksjer på gunstige tidspunkt, blant annet i forkant av kursdrivende meldinger fra de aktuelle selskapene. Transaksjonene vi har beskrevet er så vidt jeg kan se ikke bestridt av Fredly. Det er viktig at pressen setter søkelys på hvordan spillet i aksjemarkedet fungerer. Fredlys evne til å handle i forkant av kursdrivende begivenheter er påfallende god, og det er vår oppgave å vise fram dette, sier Djuve.
– Hvorfor mente dere at det var nødvendig å dramatisere saken med detaljer om Fredlys privatliv?
– Fredly bor i Monaco og handler via et hedgefond registrert på Gibraltar, noe som gjør det vanskelig å få innsyn i hans økonomi. Å vise hans betydelige pengeforbruk når det gjelder biler, boliger og eksklusive strandklubber er en metode for å synliggjøre hvor enormt rik han er blitt på virksomheten i aksjemarkedet.
Off record
– Var det rimelig, i forhold til tilsvarsretten, å forlange at Fredly skulle analysere og forklare ni større aksjehandler i løpet av noen timer?
– Dagens Næringsliv har ved flere anledninger forsøkt å intervjue Fredly om hans transaksjoner. Disse har han aldri villet kommentere on record. Da han ble bedt om å vitne i en rettssak om sine transaksjoner var han heller ikke villig til det. I god tid før avisen ble trykket gjorde vi det klart for ham at vi denne gangen kom til å skrive om hans usedvanlig gode timing. Vi fikk samme svar som tidligere – «Jeg ønsker ikke kommentere påståtte enkelthandler overfor DN». Fredlys Ericsson-kupp var på dette tidspunktet helt ferskt. Det blir tøvete når Fredly hevder at han ikke husker det han uken etter i en annen avis omtalte som sitt livs transaksjon. En transaksjon som skjedde måneden før.
– Hvorfor gjenga dere ikke eksempelet Fredly brukte i sitt svar, om at han hadde tradet RCL-aksjer 200 dager på rad med gevinst?
– Fredly ville ikke engang bekrefte transaksjonene vi stilte ham spørsmål om. Hva han eventuelt måtte ha gjort i RCL-aksjen i 1999 var ikke relevant for denne saken.
– Relevant
– Hvorfor trakk dere inn Fredly i omtalen av det tvilsomme fondet ACH?
– Vi mener det var relevant, og kan ikke se at det avisen har skrevet er feil.
– Kan dere dokumentere at det har pågått eller pågår etterforskning av enkelte av Fredlys transaksjoner?
– Vi vet at det har pågått og fortsatt pågår etterforskning. Avisen har også god kunnskap om transaksjonene og de påfølgende varslene fra ulike instanser som vi antar er noe av grunnlaget for denne etterforskningen.
– Burde dere ikke ha ventet til det forelå et resultat fra etterforskningen?
– Vår sak i november er ikke basert på etterforskningen, men på egen research.
– Fredly hevder at dere har gjort dere skyldige i en god del slurv og påstander uten hold. Tar dere selvkritikk på noe?
– I ettertid ser vi at det er detaljer som kunne vært bedre løst. For eksempel underspilte vi muligens det faktum at det ikke var i forkant av en ordinær resultatframleggelse, men i forkant av et helt uventet resultatvarsel, at Fredly gikk short i Ericsson og gjorde sitt livs transaksjon.
Kvalitetskrav
– Fredly mener at satsingen på lørdagsutgaven, inkludert magasindelen, er blitt så økonomisk viktig for DN at den krever en jevn strøm av hardtslående og dramatiske gravesaker. Ser dere noen fare for at en eventuell slik utvikling kan skape et press om å levere oppsiktsvekkende saker, implisitt at dette kan svekke kravene til kvalitet?
– Når en redaksjon driver undersøkende journalistikk som vi gjør, er det avgjørende at det som står på trykk er korrekt. Vi kan ikke lempe på kvalitetskravene og tillate slurv og feil, slik du spør om. Det ville i så fall hatt mye større omdømmemessige, og også økonomiske, konsekvenser enn om vi har færre av «hardtslående og dramatiske gravesaker».
– Er sannheten at dere ikke hadde «råd» til å vrake den første Fredly-saken, fordi dere hadde brukt så mye tid og ressurser på den?
– Vi setter ikke på trykk saker hvis vi mener de ikke er gode nok, uansett hvor mye tid og ressurser vi måtte ha benyttet, sier Amund Djuve.