A-magasinet benekter smekk over fingrene

(NB: Artikkelen er endret 22.2.16 ved at guttens navn er fjernet etter hans ønske.)

A-magasinets oppslag om en 12 år gammel gutt (navn fjernet) fra Oslo som ikke kan gå på skolen fordi han er stråleallergiker, har utløst debatt. Mediekommentator Jan Arild Snoen gikk fredag til angrep på saken i Dagbladet. I helgen vedgikk Aftenposten også på lederplass at påstandene om skadelig stråling fra mobiltelefoner og mobilmaster ikke kan bevises.

Uhysterisk

– Den forskningen som til nå er gjennomført, har heller ikke kunnet avdekke noen skader på den menneskelige organisme av strålingen… Stråling er altså en helt vanlig del av vår hverdag, uten at det bør skape frykt. Det er faktisk en del av den naturen vi lever i. Men så kommer altså de nye oppfinnelsene som har omformet vårt liv på uhyre kort tid. Vi bør ikke bli hysteriske, heter det i lederen.

Aftenpostens lederskribent polemiserer ikke direkte mot A-magasinet. Lederen slutter opp om at føre var-prinsippet må anvendes på dette feltet, og slår fast at «ingen mennesker bør bli påtvunget for eksempel basestasjoner for mobiltelefoner».

Les på nytt

A-magasinets redaktør Kjersti Løken Stavrum stiller seg helt avvisende til tanken om at moderavisens lederskribent har gitt bilaget en forsiktig smekk over fingrene.

– I så fall må du lese lederen en gang til. Kjapt sitert: ”Vi bør ikke bli hysteriske. Vi bør heller ikke slå oss til ro med at bruken av mobiltelefoner eller trådløse nettverk ikke kan ha skadevirkninger (…)» Jeg oppfatter at dette er helt på linje med vår sak. Jeg er for øvrig ukjent med noe behov for korreks, skriver Løken Stavrum i en epost til Journalisten i dag.

Høy terskel

Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle er på linje med sin kollega.

– Det var jeg som initierte lederen på det daglige kommentatormøtet, men jeg skrev den ikke. Den var ikke ment som en korreks, sier Stanghelle.

Han mener lederen er en oppfølger til A-magasinets beretning om Gaute, ikke et forsøk på å skape balanse i bildet.

– Hvis Aftenposten skulle ha behov for å balansere en artikkel med slagside, ville leserne da få vite det?

– Jeg vet ikke helt hva vi ville gjort. Men det er iallfall svært høy terskel for å kritisere en journalist på lederplass. Det ville gitt svært sterke reaksjoner.

Tror på saken

Da A-magasinet fredag presenterte gutten i anti-stråledrakt på forsiden, spurte Journalisten Løken Stavrum om fortellingen bar preg av at redaksjonen tror mobilstråling er farlig:

Hei Kjersti

Jeg var sikkert bare en av flere skeptikere som lurte på dagens magasinoppslag. Kan du dele litt av den redaksjonelle tenkningen med våre lesere?

Blant det jeg lurer på:

Reportasjen virker veldig preget av hovedkildene. Regner redaksjonen hypotesen bak Xs (navn slettet) historie som sannsynlig? Hvor vesentlig eller uvesentlig er i så fall dette?

Det har jo vært mye skrevet om dette det siste tiåret, synes du motforestillingenes tyngde kommer godt fram?

vennlig hilsen

Helge Øgrim

Løken Stavrum svarte:

Kortversjonen:

Ja, vi tar Xs (navn fjernet) historie på alvor. Det synes jeg er vesentlig.

Det har vært skrevet en del om mobilstråling – du så kanskje også debattinnlegget i avisen i dag. Det kommer stadig forskningsrapporter som spriker i flere retninger, senest i sommer om barn og mobilbruk som maner til varsomhet og som fikk global oppmerksomhet. Jeg synes Statens stråleverns holdninger kommer klart og tydelig fram, kanskje (kunne) vi vært enda klarere på motforestillinger. Selv om jeg faktisk tror at de fleste av oss er kjent med at det lyttes lite til el-overfølsomme mennesker – det er hovedmotforestillingen.

Kjersti