Foto:Espen Rasmussen
Foto:Espen Rasmussen

Foto: Espen Rasmussen

Published   Updated

– Ofte skulle jeg ønske jeg kunne hjelpe de jeg fotograferer der og da, sier Espen Rasmussen.

Han har jobbet mye med mennesker i svært vanskelige situasjoner og kjent hvor vrient det kan være å opptre nøytralt. Men som fotograf vil han absolutt ikke påvirke dem han fotograferer. Og å gi penger eller kjøpe ting til folk, gjør ofte situasjonen verre.

– Fordi det vil gjøre arbeidet til hjelpeorganisasjoner og andre som arbeider for flyktningene og de fordrevne, nesten umulig. Derfor må man som journalist trå svært varsomt.

Men Rasmussen gjorde et unntak fra dette prinsippet på en reportasjereise i Jemen.

– I hovedstaden Sana´a møtte jeg moren Selma Ahmed Adem. Hun var båtflyktning fra Somalia og levde i et trangt rom med sine tre små barn. Hun hadde fått seg en liten jobb. Men hver gang hun reiste på jobb, måtte hun binde sine tre barn fast med tau. Slik satt de nesten hver dag i seks timer. De hadde ingen ting. Og moren var ikke i stand til å gi barna sine mat hver dag.

Da Rasmussen forlot dem, sendte han tolken tilbake med litt penger.

– Ikke mye. Men nok til at hun kunne kjøpe litt mat til seg selv og sine tre barn. For meg var det viktig å gjøre dette. Ikke for å kjøpe meg god samvittighet, men for at tre små barn skulle kunne gå i seng mette en kveld.