Mat for øyet

– Hell opp vinen på nytt. Det må være litt bobler.

Duk på bordet. Krabber på fatet. Hvitvin i glasset. I spisestua til Aftenpostens matskribent Yngve Ekern kikker Trygve Indrelid i søkeren og gir små beskjeder til kollegaen, som har tilberedt godsakene. Og som nå er en hjelpsom fotoassistent. En samkjørt duo virker det som. Så har de også samarbeidet tett i mer enn ti år. Da Aftenposten startet med fast matspalte, signert Ekern eller Tove Diesen, var det tilfeldig hvilken fotograf som fikk oppdraget. Statusen var heller ikke særlig høy. Resultat deretter, mente Indrelid, som syntes Aftenposten burde ta matfotograferingen mer seriøst.

– Neste gang setter vi lys og prøver å få dette til å leve, sa jeg. Slik ble mat plutselig min jobb.

Litt av alt

Indrelid presiserer at han liker å se på seg sjøl som allrounder. Selv om han er blitt god på mat og kanskje liker aller best å portrettere mennesker, har han stort utbytte av å gjøre forskjellige ting. Idrett og mat en dag, kunst og politikk den neste. Derfor er han også skeptisk til at fotografene spesialiserer seg ved å knyttes direkte opp til avdelingene, slik trenden har vært en stund.

– Jeg var for det, men nå vet jeg ikke om det er riktig vei å gå. Det er greit en to-tre år, men at fotografene blir der, var vel ikke meningen. Som visuell journalist tror jeg det er sunt å bytte tema.

Ikke desto mindre tilhører Indrelid, sammen med Magnar Kirknes, Mette Randem og noen andre, et lite sjikt avisjournalister som utmerker seg i floraen av matspalter. Mat er ellers big bisniss for spesialistene. Markedet bugner av blader og bøker om mat og drikke. Mer enn 100 nye utgivelser hvert år, opplyses det. Aftenposten-fotografen har sjøl utgitt fem bøker, sammen med ulike skribenter, og snart kommer en ny. Indrelid har merket seg at avisfotografer nå brukes oftere til matbøker. Han tror det skyldes at bøkene er blitt like mye opplevelse og reiser som retter og oppskrifter. Det krever en annen type bilder.

– Flere kokker bruker avisfotografer fordi de har øye for det dokumentariske, kjapt ser en god location og i tillegg kan ta gode matbilder. Uten at man trenger store lysrigg.

Reise i mat

Også i Aftenposten er matsiden plassert blant reisestoffet. Det åpner mange muligheter.

– Vi prøver å finne temaer som kan gi gode matopplevelser. Kombinasjonen mat og reise er utrolig bra. Da må vi mer ut, sier Indrelid, og nevner reportasjen om slakteren i Toscana som laget porchetta, eller ribbe på italiensk.

– Men hva er oppskriften på det gode matbildet?

– Det må gi deg en sanselig opplevelse av smak og lukt, sier Indrelid.

En helt sentral ingrediens for å få til det er riktig lyssetting, mener han.

– Jeg er opptatt av de små høylysene, de som løfter bildet. Jeg kombinerer dagslys og lang eksponeringstid med litt spisslys fra blitz. Ikke mye lys, men riktig lys, sier fotografen.

– Er bildet for flatt, blir det ingen opplevelse av smak og kraft.

Dessuten har selvsagt fargene stor betydning. Indrelid prøver å holde seg til naturlige farger, og ikke dra så hardt i spakene som mange gjør for tida.

– Men samtidig kan ikke kamera gjengi det vi ser, så litt hjelp trengs for å løfte kontrastene. Jeg vil at bildene skal vekke appetitt.

Kjøttkaker

Den visuelle formen er også viktig. Profesjonelle kokker er normalt flinke til å legge opp maten, som det heter. Indrelid og Ekern er gjerne sammen om å dandere rettene. Asiatiske retter forstår vi er takknemlige motiver, norske kan være en prøvelse.

– Kjøttkaker i brun saus eller fårikål er en utfordring, innrømmer fotografen.

– Men det går an å ta bra bilder av det også.

Norsk laks derimot har han hatt mye moro med det siste året. Sammen med gourmetkokken og Bagtelle-sjefen Eyvind Hellstrøm har han besøkt hele 40 framtredende kokker i ti europeiske land. Blant dem berømtheter som Paul Bocuse og Heston Blumenthal, og den nye norske mesteren, Geir Skeie.

– Hellstrøm inviterte alle kokkevennene sine til å lage en rett hver av norsk laks.

Inspirert

Portrettene av kokkene i deres restauranter skal, med støtte fra næringen, bli til bok i oktober.

Hellstrøm, som ble kåret til beste mannlige programleder for tv-serien «Hellstrøm rydder opp», er vel mer kjent for å være krevende enn en glad laks. Indrelid karakteriserer samarbeidet som ekstremsport.

– Det er krevende fordi han er så bevisst og engasjert. Du må også være der for å matche ham sånn noenlunde. Men Hellstrøm er også veldig profesjonell og kreativ. Han bringer masse kunnskap videre. Med all respekt for dem i Aftenposten. For meg har dette vært utrolig givende, ja helt fantastisk.

Indrelid har tatt noen eksponeringer. Vurdert og justert. Nå kan Ekern skjenke opp hvitvinen som avisas vinekspert Geir Salvesen har anbefalt. Selv om krabbene ligger stille, handler også dette om timing. Mat taper seg fort. Garnityr og andre detaljer må legges på til slutt.

– Det er litt action dette også. Folk skal få lyst til å lage og spise det de ser.

Se Trygve Indrelids bilder her.