PR-flipp-flopp
Vi spurte noen informasjonsstrateger hva som var årets PR-grep og hvilket som var det motsatte.
Å få full uttelling for budskapet sitt er en kunst. Det er ikke slik at journalister kaster seg over enhver pressemelding eller PR-stunt. Og det er nok heller ikke slik at all PR er god PR.
Derfor tok Journalisten kontakt med et knippe strateger for å høre hvilke grep som var gode og dårlige. Det siste virker de vi har snakket med ganske enige om.
Peace
PR-nestor Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese mener Geir Lundestad og Nobelkomiteen gjorde årets PR-grep da de valgte å dele tildele USAs president Barack Obama fredsprisen. Han er selv blant kritikerene, men skriver:
– I 1990, samme år som Lundestad ble leder for Nobelinstituttet, fikk vi i oppdrag av Tove Heggen Larsen og Oslo Promotion å utvikle en profil for hovedstaden. Rådet vi ga var å markedsføre Oslo som «The capital of peace». Grunnen var at den eneste gangen denne landsbyen er garantert oppmerksomhet er 10. desember hvert år under utdelingen av Nobels fredspris. Forslaget vårt møtte mye motstand innledningsvis. Etter hvert vant tenkningen frem, og vi fikk Nobelsenteret. Så fikk vi «Oslo-prosessen», Nobelkonserten og stadig mer spektakulære og overraskende fredspristildelinger. Geir Lundestad har på en utmerket måte iverksatt PR-planen fra 1990. Lundestad er årets PR-mann!
Turbodrikk
Jan Erik Fåne i Kreab Gavin Anderson mener den østerrikske drikken Red Bull har tatt et godt PR-grep i år ved å sponse langrennsløper Petter Northug Jr. og alpinesset Aksel Lund Svindal.
– Grepet med Petter Northug ga dem mye oppmerksomhet, oppfølgingen med Aksel Lund Svindal ga dem troverdighet i argumentasjonen, og Skiforbundets håndtering gjorde at saken ble desto større.
Fåne ønsker ikke å kommentere hva konkurrenter har gjort gjennom året. Derfor går PR-floppen til Jens Stoltenberg og hans regjering.
– Årets PR-tabbe mener jeg regjeringen sto for i forbindelse med biodieselavgiften. Da de slapp nyheten var den ikke forankret internt, de var ikke forberedt på kritikken som kom, og de hadde lite troverdige argumenter. De ble rett og slett tatt på senga av noe de åpenbart burde vært kjent med.
Skrekken
Jarle Aabø i Aabø & Co. ønsker ikke å fremheve noen enkeltgrep, samtidig som han poengterer at det var flere gode bidrag under prisutdelingen av årets Gullkorn. Floppen derimot, den er Aabø klar på. Det er ikke alltid bare greit å ansette en profilert politiker som PR-operatør.
– First House er skrekkens eksempel på hvordan tankeløst PR-arbeid svært effektivt kan knuse et selskaps potensielle ry og aktelse. Denne saken er særlig ille fordi dette ble utført av bransjepersoner. Saken har skadet alle seriøse aktører i informasjonsrådgivningsbransjen og fyrt opp under de ufortjente myter som den er utsatt for, sier Aabø.
Eks-journalisten mener noen bør riste hardt i «epletreet» slik at man kan sørge for å få en profesjonell omdømmeforvaltning i PR-bransjen. Bakgrunnen for dette er at bransjeorganisasjonen NIR mener at stormen rundt Bjarne Håkon Hanssen ikke har svekket omdømmet til First House.
Verstingen
Geelmuyden trekker også fram First House som årets dårligste PR-håndtering.
– Etableringen av PR-byrået First House, eller First Price som Carl I. Hagen døpte det om til, er årets PR-mageplask. Ikke minst fordi det er regissert av mennesker som kaller seg fagfolk. Når kommunikasjonsfolk skal lansere et nytt firma, forventer vi excellence. Da Bjørn Rickard Johansen & Co. lanserte First House fikk vi i stedet halvsannheter, bortforklaringer og pinligheter. I stedet for å løse krisen på kortest mulig tid, forlenget krisehåndteringen krisen. For det fortjener de verstingprisen.
