Løshund langs E6I stedet for å rusle rundt i Akersgata, valgte løshunden Trude Lorentzen landeveien. Det ble det bok av.

Published Updated

Lorentzen er en typisk løshund, som er den gjengse betegnelsen på vikarer som går fra redaksjon til redaksjon i Oslo. Siden hun tok sin mastergrad i medievitenskap fra London School of Economics i 2000, har hun jobbet kontinuerlig som vikar i VG, Dagbladet og Aftenposten – avbrutt av noen måneder som fast ansatt i KK. Der fant hun ut at det var avisjournalist hun ville være.

Dermed var det ut i Akersgata igjen, og vente på vikariater sammen med resten av løshundflokken. I et av sine opphold i VG, kjørte hun E6 fra Svinesund til Kirkenes sammen med fotograf Espen Rasmussen og skrev en sju sider lang feature. Den ble kåret til «Årets beste reisereportasje 2003». Lorentzen viste den til forlegger Erling Kagge, som ga henne et forskudd på 50 000 kroner og sa «skriv bok».

Da la hun ut på landeveien igjen, denne gangen sammen med VG-fotograf Karin Beate Nøsterud. De har besøkt folk og steder langs Norges motoriserte pulsåre og nå, etter et års arbeid, er boka her. Den heter «E6 – en reise gjennom nordmenns liv».

Må tore å si nei

– Jeg hadde trodd det var vanskeligere å få gitt ut bok enn å få fast jobb, sier Lorentzen.

Men det var det altså ikke. Og selv om det heller ikke er enkelt å få en bokkontrakt – og 50000 ikke er mye å leve av i et helt år – mener Lorentzen at hun har en positiv melding til andre vikarer.

– Det er mange som drømmer om å lage noe større enn en reportasje. Jeg har lyktes med det, selv om jeg fortsatt kjemper for å få en fast jobb.

– Hva er ditt råd til løshunder?

– Du må tore å si nei til små oppdrag. Det er ikke sikkert det lureste er å gå rundt i korridorene og hilse på alle sjefene, mingle med dem du tror kan gi deg en jobb i neste uke. Og kanskje er ikke enda tre måneder som nyhetsvakt i VG det beste. Det gjelder å ikke bli et offer, men sette krav til hva du vil med journalistikken din. Selv om du er løshund.

– For hvis ikke…?

– Det er en trussel mot faget at vi ikke lenger prater om journalistikk, men om hvem som har fått seg et vikariat og hvem som skal i karantene.

Nytt vikariat

For slik er det i de store Oslo-avisene. Etter elleve måneder inne i varmen, er det ut på gata igjen. Redaktørene er redde for krav om fortrinnsrett ved fast ansettelse fra journalister som har vært vikarer i mer enn et år.

– Hadde du ikke vært løshund, så hadde det kanskje ikke blitt noen bok?

– Denne boka er et resultat av en påtvunget frihet. Jeg tror Dagbladet, for eksempel, ville ha gitt meg permisjon til et slikt prosjekt.

I forrige uke gikk Lorentzen ut av listene i Aetat og inn i Dagbladet på et nytt vikariat i søndagsmagasinet. Hun tror hun til slutt vil få fast jobb og ser på året med bokskriving som nyttig etterutdanning.

– Hva har du lært?

– Jeg har lært å holde mine egne deadlines. Jeg har forsøkt å skape et språk med personlighet, min egen stemme. Mine helter er de som skriver slik at jeg kjenner dem igjen, uten å lese byline. Og så har jeg lært å ikke være så Oslo-sentrert, men se folk som i altfor liten grad blir viet noen interesse.