Nå velger de trygghet

Både ledelse og redaksjonsklubber viker tilbake for å starte nyansettelser, av frykt for nye, belastende nedbemanningstiltak i framtiden. Forsiktighet, og et ønske om trygghet preger mediehusene, selv om de nå tjener gode penger.

En lysere markedssituasjon er noe av forklaringen på den økonomiske framgangen. Men den skyldes i enda større grad at de formidable kostnadskuttene i 2008 og 2009 nå får full effekt. Dermed vokser også overskuddene kraftig (se tabell).

I forbindelse med presentasjonen av halvårsresultatene nylig slo konsernlederne fast at de kommer til å være svært forsiktig med å erstatte og ansette nye medarbeidere. De har tatt lærdom av tidligere vekselvise opp- og nedbemanninger, i kjølvannet av konjunktursvingninger.

Også lederne av redaksjonsklubbene i Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, som til sammen har fjernet 80-90 redaksjonelle jobber siden 2008, advarer mot å slippe ansettelsene fri.

Vikariater

Men frustrasjonen er samtidig stor. NJ-klubbleder i Stavanger Aftenblad, Finn Våga, har uttalt at Schibsted-avisene nå er så kraftig nedbemannet at det går ut over samfunnsoppdraget deres.

– Vi trenger en målrettet oppbemanning. Yngre krefter må inn og overta kunnskapen de eldre sitter med, slik at vi får ny journalistisk kraft. Men vi oppfordrer samtidig våre ledere til å skaffe seg en økonomisk buffer som kan brukes i dårlige tider. Vi må ha is i magen og se framover mot 2015 eller 2020, sier Våga.

Aftenbladet utlyser i disse dager en rekke journaliststillinger, de fleste av dem vikariater. Nettopp vikariater går igjen i mange av stillingsannonsene i Journalisten/Journalisten.no for tiden. Det gjelder blant annet vår nest største annonsør i år, Aftenposten (se undersak). Så langt i 2010 har Aftenposten rykket inn 18 stillingsannonser, langt over nivået de foregående årene. Et klart flertall har handlet om vikariater, både i papiravisen og i nettredaksjonen.

– Vi har utlyst noen få faste stillinger, og det er en løpende diskusjon hos oss om ledige stillingshjemler skal besettes. Medarbeidere som får AFP med gavepensjon skal ikke erstattes, forteller Gunnar Kagge, NJ-klubbleder i Aftenposten og styremedlem i Schibsted.

Aftenposten mer enn fordoblet driftsresultatet i andre kvartal i år, fra 31 til 71 millioner kroner, sammenlignet med samme periode 2009. Driftsmarginen er oppe i pene 14 prosent.

Fornuftig nivå

Kagge viser til at Aftenposten hadde en god ansettelsesdisiplin også før finanskrisen og understreker viktigheten av å ikke tro at ting varer evig. Verken nedturer eller oppturer.

– Derfor er det om å gjøre å finne en fornuftig bemanning. Heller ikke redaksjonsklubben er tjent med å blåse opp antall ansatte til et nivå som ikke er bærekraftig. Jeg unner ingen å oppleve flere nedbemanningsprosesser.

Samtidig påpeker Kagge at noen avdelinger nå sliter alvorlig med å få produksjonen til å gå rundt.

– Vi kan ikke lage et Aftenposten som framstår som et spareprodukt. Jeg synes eierne i større grad kan vise at de setter pris på de gode resultatene, som ledelsen og klubbene skal dele æren for.

– Hvordan kan eierne gjøre det?

– Ved å gi oss bedre rammer til å utvikle produktene og selv beholde noe mindre av overskuddene.

Forsiktighet

Bergens Tidende sjudoblet sitt driftsresultat, fra fem millioner kroner i andre kvartal 2009 til 36 millioner i samme periode i år. Det gir en driftsmargin på 13,8 prosent. I likhet med Kagge maner redaksjonsklubben i BT til forsiktighet i ansettelsespolitikken, for å unngå nye kuttrunder.

– Det er dramatisk for mediehuset når vi nedbemanner med 130–140 årsverk, som er konsekvensen av kostnadskuttene som ble vedtatt i fjor. Den prosessen var vi med på, i tett samarbeid med ledelsen, for å gjenvinne en sunn økonomi i mediehuset, sier klubbleder Arild Berg Karlsen.

– Men nå det går jo vesentlig bedre økonomisk for BT enn da planene ble vedtatt?

– Ja, men to tredjedeler av effekten skyldes kostnadskutt. Nedbemanningen kommer til å fortsette ut 2012. Flere titalls personer i avishuset, derav ytterligere 15–20 årsverk i redaksjonen, skal ut med AFP, gavepensjon og ved vanlig pensjonering.

Noen nye

Berg Karlsen legger til at BT ikke har innført stillingsstopp. Han regner med at det vil bli to-tre nyansettelser per år i tiden framover. Den første ledige stillingen, en økonomijournalist, er nettopp annonsert.

– Det vi lyser ut må være stillinger som ikke kan besettes av interne folk, fordi de krever spesialkompetanse. Det er delte meninger i klubben om hvor forsiktige vi skal være. Noen har gitt uttrykk for at vi ikke bør ansette noen, slik situasjonen er. Selv mener jeg at det er usunt for en redaksjon ikke å få inn nytt blod.

– Bør ansette

NJ-leder Elin Floberghagen sier at hun godt forstår klubbledere som etter store og tunge nedbemanninger de siste årene ønsker å unngå de samme prosessene om noen år.

– Samtidig er det ikke riktig å skjære alle mediebedrifter over én kam. En del bedrifter sliter fortsatt tungt, mens andre har såpass lønnsomhet at de nå bør ansette journalister igjen. Lønnsomheten i bransjen øker, kostnadene er langt lavere og inntektene høyere. Det gir håp om at svært pressede redaksjoner kan utvides med flere journalister.

Ifølge Floberghagen er mange av NJs medlemmer slitne, fordi presset har økt voldsomt etter nedbemanningsrundene. Hun poengterer at høy kvalitet krever at journalistene har tid og rom til å jobbe fram de viktige sakene.

– Mangelen på måtehold på eiersiden og til dels høye konsernbidrag og utbytter etter kriseåret 2009, gjør at redaksjonene er unødig svekket mange steder.