Foto: Birgit Dannenberg.
Foto: Birgit Dannenberg.

Kokkvold uenig med barneombudet

Barnas vokter refser pressen, mens Kokkvold synes Alvdal-dekningen har vært anstendig.

Published   Updated

«Til tonene fra svensktopper og dansebandmusikk stripper moren (46) før hun forgriper seg på sin egen sønn.(…) Stefaren har lagt diskomusikk til opptakene. Det er grotesk. Jeg skal aldri mer lytte til Boney M og «Rivers of Babylon».»

Beskrivelser som denne i Aftenposten 20. januar, har fått barneombud Reidar Hjermann til å reagere. Han mener pressen har vært for detaljert i sin rapportering fra rettssaken i Alvdal, der fem personer står tiltalt.

– Bare det faktum at jeg vet hvilken type musikk de spilte på en av videoene, sier noe om at mediene drar fram mer enn det allmennheten trenger å vite.

Han mener det ikke er noen grunn til at mediene skal se disse videoene «i all sin grusomhet». Nå har han bedt Riksadvokaten og domsadministratoren på tinghuset i Elverum om å stenge pressen ute når filmene fra saken vises.

– Bommer

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold utelukker ikke at det har forekommet enkelte overtramp, men mener pressen generelt har vist ansvar og anstendighet i dekningen av saken. Han ser ingen grunn til å stenge pressen ute når videoene vises.

– Jeg tror barneombudet bommer når han mener det er til barnas beste å lukke døren.

Kokkvold viser til at verken tingrettsdommeren eller bistandsadvokatene ifølge NTB ønsker å kvitte seg med pressen.

– Normalt, hvis noen skulle være bekymret, så ville det vært bistandsadvokaten.

Viktig å belyse

Barneombudet er redd for at at omtalen skal gi de involverte barna større belastning enn nødvendig. Han viser til at de er svært godt identifisert i lokalmiljøet, og at detaljer om saken kan forverre situasjonen deres. Hjermann forteller at flere barn fra Alvdal har tatt kontakt med ham etter å ha lest om saken i media.

– De sier de vet hvem ofrene er, og uttrykker sin forferdelse.

Kokkvold er enig med barneombudet i at man ikke trenger å gjengi detaljer, men mener det er viktig for storsamfunnet at saken blir kjent for offentligheten.

– Den belyser noe som hittil har vært et tabu og som har foregått i en lukket verden.

Han sier mediene må sørge for ikke å påføre barna unødvendige lidelser, men at det vil være umulig å unngå at de blir belastet.

Forsvarer Dagbladet

Kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen gikk lørdag hardt ut mot Dagbladet, som hun påstår har hatt «de råeste overskriftene, de mest detaljerte skildringene og de mest spekulative forsidene». Nyhetsredaktør Alexander Beverfjord svarte tirsdag på kritikken i NRKs «Aktuelt».

Også Hjermann mener Dagbladets dekning har vært spesielt ille.

– Jeg reagerer på at Dagbladet bruker begrep som «skrekkens hus», og mener de har gått for langt.

Kokkvold mener kritikken mot avisen er urettvis.

– Begrep som «skrekkens hus» rammer ikke barn. Det er det mer konkrete ting som gjør.

Førstesiden

Hjermann understreker at han vil ha kunnskapsformidling om saken, men mener det må være mulig å unngå at den preges av blodtåka. Han sier avisene spesielt må utvise forsiktighet på førstesidene, fordi det er den barn leser.

På det punktet er Kokkvold enig med barneombudet.

– Man må tenke på at førstesiden er den virkelige barnesiden.

(En leser har gjort oppmerksom på at tiltalebeslutningen var upresist gjengitt i denne artikkelen. Vi har derfor slettet formuleringen som forsøkte å sammenfatte tiltalepunktene mot fem personer, og gjør oppmerksom på at tiltalepunktene er av ulik alvorlighetsgrad. Journalisten beklager feilen.)