Nordnorske aviser skjerper etikken

En forskningsrapport kritiserer flere nordnorske aviser for tekstreklame og kobling. Altaposten og Helgelands Blad har allerede tatt affære og endrer praksis.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Med pengestøtte fra NJ og Stiftelsen Fritt Ord hadde mediekonferansen «Svarte Natta» gitt forsker Ivar Andenæs fra Institutt for Journalistikk i oppdrag å granske de nordnorske avisenes praksis når det gjelder tekstreklame og kobling av redaksjonelt stoff og annonser.

Forskeren kom med kraftig kritikk og viste en rekke eksempler på etiske overtramp, spesielt på såkalte temasider og bilag. Altaposten ble utropt som versting med Helgelands Blad hakk i hæl.

For en gangs skyld kan man slå fast at forskning gir resultater. I Altaposten ga redaktør Rolf E. Lund allerede mandag beskjed til redaksjonen om at de endrer praksis og at de skal finne ordninger som er i samsvar med pressens etiske regelverk. Det samme skjer i Helgelands Blad. I går, torsdag, var det møte i avisen for å drøfte produksjon av stoff til temasider og bilag.

Pannekakeflat

– Vi har hatt en uryddig praksis i flere år, og nå skal vi ta en opprydding. Når det gjelder kritikken mot for eksempel landbruksbilaget vårt, så legger jeg meg helt pannekakeflat, sier nyhetsredaktør Lars Ove Hesjedal.

Han synes det er flott at forskningsrapporten til Andenæs kommer. Det gir en god anledning til å ta opp noe som egentlig har ligget og verket en stund.

– Dere bruker frilansere på oppdrag som de faste journalistene ikke vil ta. Hvordan blir det framover?

– Dette er et problem jeg er smertelig klar over, og det blir neste sak vi må ta stilling til. Vi må blant annet drøfte om vi kan godta at frilansere jobber både for redaksjonen og markedsavdelingen, sier Hesjedal.

På redaksjonens premisser

Klubbleder Hanne Larsen Hajdari i Altaposten sier hun er veldig godt fornøyd med at de allerede mandag fikk gjennomslag for at journalistene ikke lenger skal befatte seg med annonsebilag. Journalistene vil fortsatt bidra til redaksjonelle bilag, men disse produseres på redaksjonens premisser.

Det betyr at redaksjonen bestemmer tema, vinkling og kilder selv.

– Vi er veldig fornøyd med at redaktøren har tatt oss alvorlig og selv om avtalen er muntlig, så forventer og stoler vi på at den blir fulgt opp, sier Larsen Hajdari.

Ingen nedbemanning

Redaktør Rolf E. Lund i Altaposten tok beslutningen mandag om at fast ansatte journalister heretter skal slippe å skrive stoff til annonsebilagene, men egentlig er det en sak han har tenkt på lenge.

– Vi har hatt en dialog på dette internt i lengre tid. Jeg har ikke vært fornøyd med den ordningen vi har hatt. Vi har vært litt avventende, fordi bilagene dreier seg om flere millioner kroner for oss, men rapporten på «Svarte Natta» setter fart i sakene.

– Kan det få noen følger at fast ansatte fritas for bilagsjournalistikk?

– Jeg tror ikke det kommer til å få noen konsekvenser for bemanningen. Jeg har sett litt på dette, og blir mer og mer overbevist om at en skikkelig grenseoppgang på dette feltet kan gi gevinst i det lange løp, sier Lund.

Forsker Ivar Andenæs på IJ sier at det er meget gledelig at rapporten så umiddelbart førte til konsekvenser i de to avisene han var mest kritisk til.

– Dette er veldig positivt, men som jeg har sagt før, så tror jeg det er så mye grums også andre steder, at det kan være viktig å gå videre med dette arbeidet, sier han.

Powered by Labrador CMS