– Vi som jobber med nyheter for barn har blitt gitt en del nye oppgaver den senere tiden. Og vi sliter med at de normale kanalene ikke er hovedkilden for barn til informasjon. De er mest på sosiale medier.
Det sier journalist Kristin Granbo. Hun jobber i barnenyhetene NRK Supernytt og har utarbeidet rapporten «Children news: How can it survive the digital era?».
– Det siste året har vi begynt å lage nyheter på Instagram og Snapchat. Vi lager også mye kortere formater av nyhetssakene våre på nett. Jeg syntes det var interessant å se på hva det gjør med innholdet vi leverer når formatene har blitt mye mindre og kortere. Den informasjonen vi gir må nødvendigvis bli påvirket av det.
Trygghet i en setning
Granbos skepsis lå i at Supernytt også i nye kanaler skal trygge, forklare og gi barna forståelse av nyhetsbildet. Det gjelder både nyheter som direkte angår barn og handler om barn, eller nyheter som får så mye plass i mediene ellers at barn får det med seg. Målet er at barn skal slippe å bli redde for hva som skjer.
– Vi lager nyheter med grunnlag i at vi skal ta alle barn på alvor. Og så skal vi dekke de sakene barn bryr seg om.
Dette gjøres i sosiale medier gjennom enda færre tegn og bilder enn tidligere. På Instagram vil det være ned mot én enkelt setning som skal formidle nyheten.
– Vi vil ikke at kriteriene skal endre seg. Vi vil informere med ord som barn forstår og gjøre nyheter og verden litt mindre skremmende ved å dra det ned på et nivå som de kan identifisere seg med og forstå, forteller Granbo.
Tillitspersoner i kommentarfelt
Redaksjonen bruker derfor mye tid på å ha kontakt med brukerne. Journalistene svarer på spørsmål og modererer kommentarfelt.
– Det er en positiv endring, siden vi får direkte kontakt med målgruppen vår. I tillegg til å komme med spørsmål, kommer de med tilbakemeldinger vi kan bruke, hver eneste dag. Men det er vanskelig for oss å være tilstede 24 timer i døgnet.
Den største endringen i barnas brukermønstre når de går fra tv til pc, nettbrett og mobil, er at nyheter går fra å være en arena barn deler med voksne til å bli noe barn konsumerer på egen hånd. Dette påvirker også journalistenes arbeid.
– Barn prøver å få tak i oss og bruke oss som deres tillitspersoner og voksenpersoner. Vi merker det i måten de formulerer seg på. De stoler veldig på at vi skal gi dem svar på ting. Og til en viss grad bruker de oss fordi de ser nyheter helt på egen hånd, i motsetning til før. Vi må dermed ha enda større tilstedeværelse.
– Er dette en rolle dere skal ha?
– Det tror jeg er noe de fleste her spør seg; om det er vi som skal gjøre det. Vi merker at det blir en del opplæring og bruk av sosiale medier ved å være i kommentarfeltet og korrigere dem, og svare og gi beskjed når de skriver noe vi ikke vil skal være der. Det gjør vi mye.
– Spørsmålet om det er vi som allmennkringkaster som skal ha den rollen, eller om det er foreldre og lærere. Det har jeg ikke svaret på. Vi bruker mye tid på det, så det blir en ekstra tilleggsjobb.
Sofistikerte brukere
Fra Supernytts kommentarfelt kan en lese en rekke spørsmål av typen «hvilke konsekvenser vil dette ha for meg?» Barn er redd for det som angår dem selv. Samtidig viser kommentarfeltene stort engasjement og det er mange spørsmål om hvordan de skal kunne hjelpe andre. Barn er ellers forskjellig fra voksne når det kommer til språkbruk.
– Barn er veldig sofistikerte brukere av sosiale medier. Det modereres mye språkbruk. Hets og folk som kommenterer hverandre, det vil vi ikke ha. Men de er veldig ydmyke overfor kommentarer som vi legger igjen, og det går på tilliten til oss. Når vi sier at slik vil vi ikke snakke, så angrer de veldig ofte. De sier unnskyld, og at de ikke mente det og skal ikke skrive sånn igjen. Vi føler at vi oppdrar dem litt. Og jeg har ikke hatt samme erfaring etter å ha jobbet i kommentarfelt med voksne. De tar mest diskusjonen videre.
Mer innhold i kortere saker
Grunnlaget for rapporten Granbo har utarbeidet er en spørreundersøkelse hun sendte ut til kolleger og redaktører rundt i Europa. Her kommer det frem at per i dag leverer rundt halvparten av alle europeiske journalister som lager nyheter for barn, også nyheter i sosiale medier. Nyhetsbulletinen på lineær tv er ikke lenger hovedfokus.
– Alle sier de lager mer innhold enn før. De produserer flere ting til flere plattformer. De lager nettsaker, men skal også produsere ting til tv, og lage Instagram og Snapchat-nyheter. Det er mindre innhold i hvert segment. Jeg har ikke gjort noen kvantitative studier, men de fleste sier at de avslutter saker tidligere enn før. Men sånn er det jo over hele linja, også i voksennyhetene.
– De fleste journalistene ser det som en utfordring å skulle komprimere nyhetene mer enn det vi har gjort tidligere. Vi skal få med enda mer informasjon når nyhetene skal presenteres i bare én setning.
Interessert i medienyheter? Følg Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:
Bildet er muligens ikke så dystert som det kan høres ut som. Den teknologien som har ført til endringene mener Granbo også har gjort det lettere å arbeide fortere. I tillegg er det jo slik at målgruppen vil ha korte saker, og da er det kanskje ikke så rart at det blir kortere tid per sak.
– Gjør de nye formatene noe med hvilket innhold som velges ut?
– Det er det litt ulike tanker rundt. Noen av de som lager nyheter for barn ute i Europa bruker ulike plattformer til ulike nyheter. De velger kanskje en lettere nyhet på Instagram enn de ville laget i en tv-sending.
– Vår linje er at alle saker skal kunne stå for seg selv. Vi bruker ikke Instagram til å tease en nyhet i tv-sendingen eller på nettet. Vi kan like gjerne legge ut en nyhet om terroren på Intagram, så lenge vi vet at vi har en vinkling der vi får frem en beskjed på en måte som gjør at de ikke sitter igjen med mange spørsmål. Vi mener at det ikke skal endre det vi velger ut.
Være der barna er
De fleste sosiale medier har en aldersgrense på 13 år. Medietilsynet har anbefalt at unge ned i 10 år kan ha egne kontoer, såfremt foreldrene mener barna er modne nok til å bruke dem. NRK følger Medietilsynets råd, og har med det en større tilstedeværelse enn allmennkringkastere i England og Tyskland.
I rapporten kommer det frem at dette gir NRK en fordel, mens BBC blir halsende etter målgruppen, og er redd de mister dem allerede før barna er 13. I Tyskland foregår det en rettskamp for at kringkastere kan få bruke sosiale medier.
– Vi må følge med på de plattformene hvor barn er. Vi må ha dialog med våre brukere. Det skiller seg sånn sett ikke fra hvordan nyheter for voksne skal gjøres. Men sosiale medier er nok en nøkkel til hvor vi må levere nyheter fremover også.
Det er imidlertid ikke mye som tyder på at tv er på vei bort. Granbo tror tv vil bestå i lang tid fremover, om enn ikke nødvendigvis på de tidspunkt nyhetssendingene for barn går i dag. Supernytt har allerede skiftet sendepunkt fra kveld til morgen. Årsaken er at lærere bruker nyhetene i undervisningen, og da må de være ferske.
– Vi vil nok også komme til å måtte oppdatere sendingen utover dagen, og gjøre dem tilgjengelige når barn faktisk er interessert i å se dem. Vi vet også at barn er veldig store brukere av Youtube, så vi har lyst til å være der også.
Vet ikke hva barna forstår
Rapporten har ikke sett på nyheter for barn fra et brukerpersepktiv. En slik undersøkelse håper Granbo kommer snart.
– Dette har liten verdi om en ikke også hører med dem som faktisk ser og leser nyhetene våre; altså barna. De må spørres om hva de får ut av disse nye formatene, om det er nok innhold, om de sitter igjen med flere spørsmål etter en nyhetssak på Instagram enn de gjorde med en tv-sak. Jeg har lyst til å gjøre noe videre på det.
