Allmennheten fulltallig i kun halvparten av PFUs saker

I vedtektene til medienes selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU) heter det at utvalget skal bestå av 2 journalister, 2 redaktører og 3 representanter for allmennheten. Mediene har altså flertall med 4 mot 3 fra den alminnelige offentligheten. Slik har det vært siden 1992, etter at allmennheten første gang kom inn i utvalget i 1972.

Men en undersøkelse Journalisten har gjennomført avdekker at utvalget svært ofte får en enda tyngre representasjon fra mediene på grunn av fravær fra allmennheten.

Av 228 saker som Journalisten har gjennomgått i perioden fra januar 2015 til og med september 2016 var en eller flere av de tre plassene til allmennheten tomme, 112 i tallet, altså 49,12 prosent. I tre saker på oktobermøtet i fjor var allmennheten kun representert med ett medlem i utvalget.

I mange tilfeller erstattes ikke en representant for allmennheten ved fravær, slik Journalistens undersøkelser viser tilfellet ofte er for journalistene og redaktørene. For også de to siste gruppene har fravær fra utvalget, men det skjer langt sjeldnere enn for allmennheten.

Allmennhetens fravær skyldes praktiske årsaker, ifølge avtroppende generalsekretær Kjersti Løken Stavrum. For pressens representanter sier hun det er lettere å forberede erstatter ved inhabilitet, samt at de trolig har lettere for å møte opp i PFU. Vi kommer tilbake til hennes svar nedenfor.

Mange møter med 2 allmennhetsrepresentanter

Journalistene var underrepresentert i 14 av de 228 sakene. Det samme tallet gjelder redaktørene. Dermed er deres «fraværprosent» på 6,1 prosent sammenlignet med allmennhetens 50 prosent. Men av undersøkelsen fremgår det at det i flere av disse sakene dreier seg om inhabilitet ved at for eksempel PFU-leder Alf Bjarne Johnsen som til daglig jobber i VG går på gangen når det behandles en klage mot nettopp VG.

• I 2016 ble hele møtet i mars, mai, juni og september gjennomført med en representant for lite fra allmennheten.

• Det samme gjaldt for møtene i mars, april og oktober i 2015.

• På oktober-møtet i 2015 var allmennheten representert med kun én representant under behandlingen av 3 saker.

• Under møtet i februar i år var allmennheten representert med 2 medlemmer i 3 av 11 saker. Journalistene og redaktørene var fulltallige under hele møtet.

• På møtet i januar i år var allmennheten representert med 2 deltagere i 2 av 9 behandlede saker. Journalistene stilte på samme møte med én representant i 3 saker og redaktørene gjorde det samme i én sak.

• Under møtet i november 2015 var allmennheten underrepresentert med ett medlem i 8 av 9 saker.

• På møtet i juni 2015 var allmennheten underrepresentert i 7 av 11 behandlede saker.

• På møtene i januar 2015 var allmennehten ikke fulltallig i 5 av 15 behandlede saker.

Les mer om vår metode nederst i saken.

– Overraskende

– Det var overraskende. Det må vi gå over hvis det er tilfelle.

Det sier avtroppende generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund når vi presenterer funnene for henne. 

Hun forklarer tallene med at det trolig dreier seg om at en representant fra allmennheten har meldt forfall kort tid før et møte.

– Det skjer innimellom, sier Løken Stavrum. 

Hun sier det er vanskelig å erstatte allmennhetens representanter dersom de melder forfall på grunn av sykdom eller av hensyn til deres ordinære arbeidsplass kort tid før møtet.

– Det er forfall som ikke lar seg erstatte så lett. Jo kortere opp mot møtet jo vanskeligere blir det. De må jo nødvendigvis ha litt tid til å lese seg opp på sakene også.

For journalistene og redaktørene sier hun det er lettere å planlegge for ersatter ved inhabilitet. Og:

– Journalister og redaktører har kanskje mer fleksbilitet til å stille i PFU.

Mindre presseuavhengig

Forlegger, forfatter og kjent PFU-klageskribent Anders Cappelen reagerer på tallene.

– Det betyr at utvalget i realiteten er mindre uavhengig av pressen enn hva det er ment å være. Dette svekker selvjustisordningens troverdighet, sier Cappelen.

Han mener avviket mellom journalistenes og redaktørenes fravær på den ene siden, og allmennhetens representanter på den andre, ikke kan skyldes en tilfeldighet.

– Det er god grunn til å stille spørsmålet om det ligger et motiv bak.

– Men er det egentlig så alvorlig at allmennheten er underrepresentert? De har fortsatt representasjon i alle saker?

– De siste årene har det blitt mer tilfeldig hva som blir resultatet i PFUs uttalelser i klagesaker. En ekstra motstemme kunne betydd mye i mange saker. Allmennhetsrepresentantene skal representere publikum og utgjøre en motvekt i en selvdømmeordning som ellers er 100 prosent pressekontrollert. Det er klart det betyr noe når en av disse ikke deltar på behandlingen av halvparten av klagene.

Tviler på betydning

Etikkekspert Svein Brurås sier det generelt er uheldig at utvalg som PFU ikke er fulltallig i mange saker. Men han er usikker på hvor stor betydning det har for pressens selvdømmeordning.

– Jeg tviler på at dette har en systematisk påvirkning på utfallet av sakene fordi vi sjelden ser at det er allmennhetens representanter som står i opposisjon til pressens representasjon i behandlingen av saker. Det er ikke to leire der allmennheten utgjør en og pressen den andre, sier Brurås.

Kjersti Løken Stavrum avviser at det har ligger motiver bak underrepresentasjonen fra allmennheten.

– Vi ville aldri prøvd å ikke ha et fulltallig utvalg. Det ligger ingen konspirasjon bak dette, sier Løken Stavrum.

Hun sier at Presseforbundet selv ikke har utarbeidet statistikk på hvem som møter - og hvem som ikke møter. Men hun sier at det har blitt diskutert tidligere om PFU bør ha flere vararepresentanter fra allmennheten for å bøte på forfall.

– Hva gjør underrepresentasjonen fra allmennheten med troverdigheten til PFU som selvdømmeordning?

– Det kan jeg ikke svare på. Men disse tallene tyder på at vi må ettergå dette nøyere og vurdere det nærmere.

Det er fagmedarbeider Kjell Nyhuus i Presseforbundet som forsøker å skaffe vikar når noen melder forfall.

– Det første vi gjør er å forsøke å skaffe en vara, men dette er opptatte folk. Det hender jeg ringer både fredag og mandag, sier Nyhuus. Som kjent er PFUs møter stort sett på tirsdager.

Nils E. Øy overtar som konsituert generalsekretær i Presseforbundet fra kommende mandag, slik at det i så fall havner på hans og den kommende faste generalsekretærens bord.

Sannum kjenner seg ikke igjen

Allmennhetsrepresentant Eva Sannum mener at dersom det er tilfelle at allmennheten er underrepresentert i PFU, så bør Presseforbundet innføre rutiner for å unngå forfall fra gruppen hun representerer. Men hun kjenner seg selv ikke igjen i tallene.

– At det skjer i så mange saker overrasker meg. Men hvis det fraværet jeg opplever som unntak tvert imot er regelen, så kan det være en god idé å styrke laget, sier Sannum til Journalisten.

Hun mener Presseforbundet i så fall kan vurdere å få flere representanter fra allmennheten for å bøte på problemet, og ha flere å spille på. Hun har selv meldt forfall tett opp til et møte på grunn av sykdom eller reise eller arbeidsoppgaver knyttet til jobben.

– Jeg har forberedt meg til et møte og ikke klart å stille. Noen ganger kommer noe i veien som har gjort at jeg må ta den telefonen til sekretaritatet. Da vet jeg at de pløyer seg gjennom lista av varaer, men det er nok ikke alle som uten videre kan stille på kort varsel til et møte som krever såpass mye forberedelser.

Sannum er usikker på hvor stor betydning frafallet blant allmennheten egentlig har.

I likhet med Brurås peker hun på at konfliktlinjene i utvalget ofte går på tvers av faggruppene og allmennhetene, og ikke mellom dem.

– Når man sitter i PFU som allmennhetsrepresentant føler man ikke at det sitter to parter i utvalget. Det er ofte konstellasjoner på tvers av allmennheten. Dette er etter min mening PFUs styrke.

Hun viser for eksempel til at PFU mottok rekordmange klager i fjor, og at utvalgte felte i hele 83 saker i fjor mot 53 året før.

Slik undersøkte vi tallene

Journalisten har gått gjennom alle behandlede saker i PFU som er publisert i PFU-databasen fra og med møtet 27. januar 2015 til og med september-møtet i år. Kodingen ble fullført før uttalelsene fra oktobermøtet ble publisert, derfor er dette møtet ikke med.

Undersøkelsen er gjort ved å registrere alle PFU-medlemmer som har underskrevet uttalelsen til hver av de 228 behandlede sakene. I to saker der uttalelsen ikke er offentlig er heller ikke navnene på de som behandlet saken publisert. Disse er ikke omtalt i artikkelen.

Deretter har vi talt opp hvor mange fra hver av gruppene allmennheten, journalister og redaktører som var representert på hvert møte.

Røde prikker i bildet under markerer en underrepresentasjon fra denne gruppen.