«Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!» heter det i medienes etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten.
Et eksempel på en sak der forskjellige ord kan ha stor betydning er krisen i Middelhavet. Noen medier velger å bruke ordet «flyktning» om dem som legger ut på havet for å nå Europa, andre velger begrepet «migrant». Og noen ganger brukes begge to.
Hva er egentlig riktig?
Ifølge den norske ordboka er «migrant» en «person som deltar i migrasjon», det vil si «inn- og utvandring av folkegrupper». En «flyktning» er en «person som er på flukt, person som har rømt fra hjemlandet sitt».
Al-Jazeera har tatt et klart standpunkt ved ikke å omtale de som legger ut på den farlige reisen som migranter. I en bloggpost fra 20. august skriver nettredaktør Barry Malone i kanalens engelskspråklige arm at ordet migrant ikke er dekkende for det som nå skjer i Middelhavet. Han viser til at FNs høykommissær for flyktninger i sommer gikk ut og sa at majoriteten av dem krysset Middelhavet i første halvår flykter fra krig, konflikt eller forfølgelse.
– Det er ingen «migrantkrise» i Middelhavet. Det er et svært stort antall flyktninger som flykter fra ufattelig nød og fare, og et mindre antall personer som forsøker å rømme fra den type fattigdom som leder noen til desperasjon, skriver Malone.
Samlebetegnelse
Det er Sylo Taraku, leder i LIM-nettverket (likestilling, integrering, mangfold), uenig i. Til Journalisten sier han at de som kommer til Europa utgjør en blandet gruppe, og at uavhengig av situasjonen i hjemlandet er motivene deres ofte er sammensatte. Han sier økonomiske migranter kan ha traumatiske opplever underveis, og at de kan ha lidd mer enn relle flyktninger.
– Å bruke samlebetegnelsen migrant bør derfor ikke oppfattes som noe reduserende.
Selv bruker han ordet migrasjon fordi han mener det inkluderer flyktninger.
– En migrant er ikke nødvendigvis en lykkejeger. Det ligger ulike motiver bak migrasjon.
Samtidig understreker Taraku at det ikke er galt å bruke ordet flyktning i den mer folkelige betydningen heller. De som kommer fra Syria mener han for eksempel det er riktig å omtale som krigsflyktninger.
– Jeg ser ingen grunn til å protestere mot det når andelen som kommer fra krigsherjede land er så stor som den er i dag.
Han viser også til at det å definere en flytning henger sammen med asylprosessen i det landet vedkommende kommer til og søker i. Taraku sier det ikke vil bli sånn at alle som kommer vil få status som flyktning etter asylprosessen i Europa.
– Om alle var flyktninger i Flyktningkonvensjonens forstand, ville vi ikke trengt å bruke milliarder på saksbehandling i asylsaker.
Blandet begrepsbruk
Journalisten har gjort en analyse i mediearkivet Atekst for å se hvilket begrep norske medier bruker oftest. Vi har søkt etter artikler i papir- og nettmedier som alle inneholder egennavnet Middelhavet, samt etter
• artikler som kun bruker ordet flyktning, ikke migrant
• saker som kun bruker migrant, ikke flyktning
• publiseringer hvor begge begrepene brukes samtidig
Norske medier bruker helt klart begrepet flyktning alene hyppigst. I 67,5 prosent av sakene vi fant, står bare denne betegnelsen. Ordet migrant er brukt i 9,5 prosent av artiklene, og begge to forekommer i 23 prosent av sakene.
Blant mediene skiller NRK, Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen seg ut ved å bruke flyktning alene oftere enn andre.
Avisen Agder, Fædrelandsvennen, Altaposten og Troms Folkeblad bruker hyppig kun migrant.
Men at flere medier varierer begrepsbruken kommer fram av lista over bruken av begge begrepene. VG og Nettavisen bruker ofte flyktning og migrant samtidig. Men også medier som Aftenposten, NRK, Sunnmørsposten, Dagbladet, Adresseavisen og Altaposten bruker begge begreper i samme sak.
Bakgrunn
Journalist Anne Marte Blindheim i Dagbladet mener de som reiser først og fremst beskrives best som mennesker. Dersom de skal beskrives nærmere skriver hun i en e-post til Journalisten at en flyktning ifølge FN er en som har reist på grunn av krig, konflikt eller forfølgelse.
– Ordet migrant er egentlig et dårlig ord på norsk. En emigrant er en utvandrer, en immigrant en innvandrer. Migrant sier ikke noe om bakgrunnen for at vedkommende flytter på seg. En migrant kan ha reist frivillig, skriver Blindheim.
– Jeg mener det er feil å bruke migrant som fellesbetegnelse hvis man egentlig snakker om flyktninger, fordi det kamuflerer årsaken til at personen har flyktet. De som kommer til Norge nå, er ifølge Politiets utlendingsenhet hovedsakelig fra Syria, Afghanistan og Eritrea. Du ville ikke sagt om en som rømmer fra et brennende hus, at han er «på flyttefot».
Flyktningkrise
Dagsavisens nyhetsredaktør Espen Løkeland-Stai sier at de bygger bruken av ordet flyktning på reportasjer fra egne journalister i Europa, samt organisasjoner som Flyktningehjelpen, FNs høykommisær for flyktninger og tyske myndigheter.
– Det som skjer i Middelhavet er i hovedsak en flyktningekrise, og da er vi bevisst på at vi omtaler det som en flyktningekrise, sier Løkeland-Stai.
– Men kan du være sikker på at det bare er flytninger?
– Selvsagt ikke. Du har også migranter i Europa, men i hovedsak er det snakk om en flyktningekrise.
Nyhetsredaktøren sier at de reflekterer over og diskuterer begrepsbruken i redaksjonen.
Bruker begge
I NTB bytter de på å bruke alle de tre begrepskategoriene. Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes skriver i en e-post til Journalisten at migranter er en fellesbetegnelse som rommer mer enn flyktninger, og at nyhetsbyrået bruker dette ofte. Også sammen med flyktning for å vise at det er en forskjell.
– At vi ofte bruker migranter som en fellesbeetegnelse skal ikke være til hinder for at vi skal kunne kalle grupper eller enkeltpersoner for flyktninger. Vi bruker dette ofte i enkeltsaker som omhandler nettopp flyktninger. Variasjon i begrepsbruken betyr ikke at vi er inkonsistente, skriver Bjellaanes.
