Klubbleder Cathrine Loraas Møystad i Østlendingen. Foto: Glenn Slydal Johansen
Klubbleder Cathrine Loraas Møystad i Østlendingen. Foto: Glenn Slydal Johansen

Tariffkonferanse: Høyere lønn og forsvar av eksisterende goder viktigst

ELVERUM (Journalisten): Østlendingens klubbleder og nestleder i NJ i Amedia, Cathrine Loraas Møystad, sier det er viktigere å beholde dagens goder enn å kjempe for nye.

Publisert Sist oppdatert

Årets sentrale forhandlinger er knapt nok over, og de største tariffkampene som ikke er lokale skal ikke utkjempes før under hovedoppgjøret neste vår.

Det forhindrer ikke Norsk Journalistlag (NJ) fra å samle flere titalls tillitsvalgte i Oslo den første uken i juni for å starte forberedelsene til nettopp neste års tariffoppgjør. Selv omtaler NJ tariffkonferansen som den største i lagets 71-årige historie.

Målet deres er være tidlig ute med å starte diskusjonen om hva fagforeningen skal prioritere framover. Temaer kan være mulig sammenslåing av MBL-avtaler i en felles avtale og angrep på goder som ferie, fototillegg, fritak for kveldsvakter

Høyere lønn

På Elverum er Cathrine Loraas Møystad klubbleder i den Amedia-kontrollerte avisen Østlendingen, og en av de som tar turen til Oslo neste uke. Hun er også nestleder i NJ Amedia, og kjenner derfor til hva som rører seg blant medlemmene i lokalaviskonsernet.

Møystad sier at det aller viktigste målet for NJ må være høyere lønn, og at det skjer gjennom de sentrale forhandlingen mellom NJ og arbeidsgiver-organisasjonen Medie-bedriftenes Landsforening (MBL).

– Vi må få et høyere generelt tillegg. Et høyere sentralt oppgjør. Det gjelder generelt for Amedia, sier Møystad.

Klubblederen mener et sterkt argument for å øke lønnen, er at arbeidshverdagen for journalistene har endret seg. Den består av mindre og mindre turnus, som også inkluderte turnusfri, og mer og mer kontortid i tillegg til ansvar for bestemte felter, som å dekke en kommune.

– Arbeidsgiveren prøver å individualisere avtalene våre, og sier du dekker den kommunen, og du dekker de. Da er det du som styrer det. Sånn er oppgavene.

24/7-journalist

Siden hun ble valgt som klubbleder i 2012 har hun talt opp at 46 prosent av de redaksjonelle medarbeiderne har sluttet. Med færre folk sier hun at journalistene stadig oftere må si nei til tipsere som gjerne vil at lokalavisen skal komme og dekke noe.

Hun er ikke tilfreds selv om arbeidsgiveren har gitt journalistene friheten til å disponere arbeidshverdagen selv, for eksempel ved å komme senere en dag fordi et kommunestyremøte skal dekkes på kvelden.

– Det høres jo fint ut å kunne dra på løpetur på dagen fordi du skal dekke noe på kvelden. Du blir mer på jobb likevel fordi du har ansvar for å følge med i sosiale medier. Så møter du noen på butikken som sier at det skal være demonstrasjon. Du er på jobb hele tiden og det er ingen der til å løse deg av.

– Men har ikke journaliter alltid hatt det sånn?

– Jo, men jeg tror at det rykker nærmere med kombinasjonen av sosiale medier fordi de visker ut skillet mellom den private og den offentlige sfæren. Har jeg ikke lyst til å møte noen en dag kan jeg mure meg inne hjemme. Men på telefonen er jeg på Facebook. Det er et verktøy som vi bare må lære oss å ta fri fra.

– Du eier ikke fritiden din på samme måte som før.

Da Østlendingen flyttet inn i 2005 fylte de tre etasjer medkantine på toppen. Nå bruker de kun én.Foto: Glenn Slydal Johansen
Da Østlendingen flyttet inn i 2005 fylte de tre etasjer med
kantine på toppen. Nå bruker de kun én.
Foto: Glenn Slydal Johansen

Forsvare dagens avtaler

Løsningen mener hun er å få kompensert i form av økt lønn, både generelt tillegg og ansvarstillegg, for eksempel for å dekke bestemte kommuner fast.

Men hun mener og at det er viktig å skolere medlemmene i hvilke avtaler de har med arbeidsgiveren. Selv sier hun at hun ville skrevet to timer overtid og endog ført helligdagstillegg om hun hadde fått beskjed av ledelsen om å ta et bilde og sende inn til redaksjonen 17. mai.

– Jeg er prinsippfast. Hvis vi ikke opprettholder det vi har fått arbeidet fram, hva er fagforeningen verdt da? Det er jo det kollektive som er styrken vår.

Møystad sier tillitsvalgte i Amedia deler arbeidsbetingelser og erfaringer fra arbeidshverdagen i en Facebook-gruppe. Hun syns det hadde vært gøy om å noen kunne undersøkt hvordan arbeidshverdagen til de med kontortid ser ut over tid.

– Hvor mange dager har de faktisk jobbet fra halv ni til fire, og spurt om de syns det har gått greit. Men det er ikke sikkert det er alle som er like rigid som meg. Jeg må ha ting på stell, jeg, vet du. Og ha den oversikten.

– Det er kanskje derfor medlemmene har valgt deg til klubbleder også?

– Ja, de andre sier det, sier Møystad og skratter.

I tillegg til lønn mener Møystad det viktige i tiden fremover blir å forsvare de godene fagforeningene allerede har opparbeidet.

– Det blir bare hardere og hardere.

– NJ skriver selv at de har streiket for ferie før. Er det og et krav?

– Nei, sier Møystad, og drar på det.

– Jeg ville heller streiket for å beholde det vi har. Vi har ikke mer å gi.

Tøffere

Hun kaster et blikk tilbake på de siste årenes nedbemanninger:

– Jobben vår handler utrolig mye om engasjement og om å være dedikert til å gjøre det du gjør og om å møte nye folk. Det er en fantastisk artig jobb. Men du har mistet så mange kolleger, så mye samarbeid. Og det å møte fornøyde lesere gjør du jo aldri lengre. «Dere var ikke på det,» «dere var ikke på det». Det er klart at det er konsekvenser av alle endringene. Å stå i de endringene hele tiden er krevende.

At hovedoppgjøret 2018 har sin første tariffkonferanse juni året i forveien, tror hun er for å få de tillitsvalgte i NJ med.

– De vil aktivisere oss, og få oss mer på ballen. For de ser at dette blir hardere og hardere.

Powered by Labrador CMS