Pølsevev, PR og nærings=utvikling

Den store fortellingen om alle parters innkompetanse har blitt borte i fokuset på innholdet i First House-fakturaer. Har ikke norske medier kompetanse på systemkritikk?

Pølser ser ut til å være ukens nyhetstema. På den ene siden har WHO gått ut med en pressemelding om helserisikoen ved å spise for mye rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, som fort ble til overskrifter og faktabokser om at pølser er like farlige som røyk. Heldigvis kunne Gunnar Tjomlid berolige skyldtyngede foreldre.

Kommentaren er først publisert på Lene Johansens blogg.

De andre pølsene som har vært mye diskutert denne uken har vært spist av First House som i følge NRK Telemark har lovet Telemark fylkeskommune 300 nye arbeidsplasser i bytte mot 6 millioner over tre år. Det er under ett år igjen og resultatet er null nye arbeidsplasser. I tillegg kommer regninger for bensinstasjonspølser, godteri og softis.

First House har beklaget fakturering av pølser og softis. Videre har prosjektlederen sagt at de skal betale tilbake alle slike småkostnader, som bare førte til at media fikk mer vann på mølla.

Aftenposten kjørte overskriften First House vil betale is og brus selv. Dette er en omdømmekrise for et selskap som lever av å selge andres omdømme. De lever også av krisekommunikasjon, men ser ut til å ha glemt at god krisekommunikasjon er mer enn å komme med halvkvedede beklagelser om at saken har havnet i søkelyset.

Klarer man ikke å etablere et narrativ om omvendelse og endring er man fortsatt på ustødig grunn. De har prøvd med utspillet om et indisk IT-selskap som var på befaring i Telemark i går. Men jeg tror ikke stormen har blåst over ennå.

Det kan være lett å henge seg opp i slike detaljer, og da går man glipp av det større bildet som både handler om mangel på resultatmålinger i en omstridt næring og om mangel på innkjøpsrutiner i det offentlige.

Det er ikke vanskelig for meg å kjenne igjen prosjektet First House har forsøkt å selge inn. Jeg har dekket en rekke av disse prosjektene som journalist i Missouri og St. Louis. Etablering av større arbeidsplasser i et område krever både kommunikasjon og koordinering med myndigheter på ulike nivåer, noe som ligger innenfor First Houses kjernekompetanse.

Mer problematisk er det at First House skal være driver for et næringsutviklingsprosjekt. Disse oppslagene tyder på at det ligger litt utenfor kompetansefeltet, i tillegg til at det blir som å sette bukken til å passe havresekken.

Vi har en lang tradisjon for partnerskap mellom det offentlige og det private i slike prosjekter. Hele poenget med såkalte OPS-prosjekter er nettopp at risiko og kostnad for langsiktige investeringer fordeles på en rekke partnere som har interesse av å oppnå langsiktige resultater.

I dette tilfellet ser det ut til at Telemark Fylkeskommune og Innovasjon Norge har hatt all risikoen, mens prosessen drives av First House og samarbeidspartnere. Det er åpenbart at prosjektet ikke har brukt nok tid på å bryte ned prosessen slik at man kan måle resultater underveis.

Det ser også ut til at kundene, altså Telemark Fylkeskommune og Innovasjon Norge, ikke har hatt kompetanse til å kjøpe inn disse tjenestene siden de ikke har klart å stille krav om målbare delresultater, men det spørsmålet er det ingen medier som stiller.

Det er mange gode modeller for å drive næringsutvikling i offentlig-privat partnerskap, men dette pølsevevet er det altså flere enn First House som trenger å stå til ansvar for.

Jeg skjønner godt at NRK Telemark må fortsette å jobbe med det materialet som gravejournalstikken deres har avdekket. Men det fascinerer meg at det ikke ser ut til å være media i Norge som føler at de har ansvar eller kompetanse til å sette informasjonen NRK Telemark har avdekket inn i en større sammenheng der alle parter blir holdt ansvarlig for mangel på kompetanse, resultatstyring og misbruk av skattepenger.