Åmås, du er degradert!

Beslutningen sidestiller Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås og andre debattredaktører med nettmoderatorer. Det er uheldig for debatten.

Det skal være forskjell på en debattredaktør og en nettmoderator. Debattredaktøren skal legge opp programmet og forberede festen, og moderator skal rydde opp etter at den feite dama har sunget. Debattredaktørens hovedoppgave er å håndplukke kronikker som bidrar til god debatt, og så er det opp til moderator å rydde opp i alle leserkommentarene som raser inn.

Denne arbeidsfordelingen med forhåndsmoderering og ettermoderering er avgjørende for god nettdebatt slik den fungerer i dag. (Hvor godt den fungerer og om vi bør moderere mye strengere er en annen diskusjon.) Svikter debattredaktøren og slipper gjennom en svak kronikk, så er det vanskelig å løfte saklighetsnivået i kommentarfeltet under.

Det er fryktelig mye rart på nett, men vi som modererer (i VG) har et regelverk og noen uskrevne regler som de aller fleste er innforstått med. En av dem er såkalt “hitling”. Brukerne kan selvsagt diskutere og sammenligne tysk politikk under Hitler med USAs politikk under Roosevelt, og de kan mene at politikere, forskere og andre debattanter høres ut som Breivik, men de må begrunne påstanden og argumentere for seg. “Hitling” er når man bruker enhver anledning til å trekke inn Breivik, Hitler, Stalin, nazisme og kommunisme uten god grunn. At det dreper all debatt er de fleste enige i.

Lily Bandehys kronikk er et eksempel på “hitling” fordi hun anklager Thomas Hylland Eriksen for å ha bidratt til 22/7. Hun feilsiterer ham og hun misforstår ham. En så svak argumentasjonsrekke som hun la frem kvalifiserer også til såkalt trolling – forsøk på å ødelegge debatten – men da er jeg streng.

De fleste innleggene på vgd.no (diskusjonsforumet) er like ustrukturerte og usaklige, men vi prøver å slå ned på usannheter og fordreininger når vi selv oppdager eller blir gjort oppmerksom på dem. Men dette er regler som gjelder for leserkommentarer. Helt andre og mye strengere kriterier må ligge til grunn for å bedømme kronikker.

Det er ikke min jobb. Men etter å ha moderert leserinnlegg på deltid i noen år og sikkert blitt litt blind, så er det kanskje interessant at også jeg reagerer på Bandehys kronikk. Den er uredelig og inneholder flere feil. Aftenposten står likevel inne for publiseringen, med unntak av Breivik-avsnittet som “burde vært formulert på en annen måte”.

For alle er enige i at Bandehys anklage – at det var Hylland Eriksen som “fikk dråpen til å flyte over hos Anders Behring Breivik” – er uakseptabel. Aftenposten slettet avsnittet i kronikkens nettversjon, men da hadde den allerede stått på trykk. Hylland Eriksen slapp til på nett og papir og alle pustet sikkert lettet ut over at tilsvarsretten var ivaretatt.

Men her er det viktig å skille mellom min jobb som moderator og Åmås’ jobb som debattredaktør. Hans jobb er å kvalitetssikre kronikker før de går i trykken, ikke etterpå. At det ikke skjer er en menneskelig glipp, men da er det realt å beklage.

I min jobb går det så fort i svingene at jeg beklager til brukerne ganske ofte. Når feilen først er gjort, kan vi beholde vår autoritet og troverdighet som debattledere ved å innrømme det. Når Aftenposten ikke vedkjenner seg dårlig presseskikk og vrir seg unna alt annet enn Breivik-paragrafen – og PFU er mer opptatt av hva klageren må tåle enn redaktøransvaret – reduserer de debattredaktørens jobb til en hvilken som helst deltidsmoderator.

For hva er egentlig forskjellen på oss? Signalet er at det spiller ikke så stor rolle hvilke usannheter som går i trykken; vi bare retter opp etterpå! Jeg forventer meg mer av en debattredaktør, for hvem skal ellers løfte nettdebatten? Her hadde PFU en mulighet til å statuere et eksempel på at det faktisk er forskjell på leserkommentarer og kronikker og hvor ansvaret bør ligge. Det er journalistikken og kronikkene som legger føringer for nettdebatten.

(Ellers, rødt kort til min tidligere sjef Bernt Olufsen for latterliggjøring av Thomas Hylland Eriksen i kommentaren ‘Ved en smertegrense’. Hvem som helst skal kunne klage til moderator og PFU uten å bli latterliggjort. Hvorvidt det er hold i klagen er opp til oss å vurdere ;-)

 Pia Solberg er deltidsmoderator for VG. Hun jobber fra Sydney.