Fraksjonssamling under landsmøtet i 1989. Fra venstre: Albert Collett, Borge Otterlei, Bjørn Åge Krane, Leiv Robberstad (stående), Sverre Bjørnholt, Annette Groth, Anders Magnus, Sven Egil Omdal. Arkivofot: Kathrine Geard/faksimiler Journalisten
Fraksjonssamling under landsmøtet i 1989. Fra venstre: Albert Collett, Borge Otterlei, Bjørn Åge Krane, Leiv Robberstad (stående), Sverre Bjørnholt, Annette Groth, Anders Magnus, Sven Egil Omdal. Arkivofot: Kathrine Geard/faksimiler Journalisten

Derfor var kommuni=katørene uønsket i NJ

Har røtter tilbake til Mongstad-skandalen på 1980-tallet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen stod først på trykk i Journalistens utgave nr. 18 2013 under tittelen «Derfor er kommunikatører uønsket i NJ». Journalistlaget fjernet under landsmøtet i 2015 forumuleringen om at «pressetalsmenn/kvinner, informasjonsmedarbeidere, presse- og informasjonsrådgivere kan ikke være medlem».

Landsmøtet i Norsk Journalistlag (NJ) våren 2015 må trolig ta stilling til om fagorganisasjonen skal ønske nye yrkesgrupper velkommen inn. Det kom fram under landsstyrets behandling av føringene for budsjettet neste år.

Bakteppet er fallende medlemstall og færre inntekter. Derfor vedtar organisasjonen trolig økonomiske kutt allerede for neste år under budsjettbehandlingen i desember. Samtidig tar landsstyremedlemmer som Gunnar Kagge, Marius Tetlie, Toralf Sandåker, Anne Berit Larsen og Stein Sneve til orde for å invitere nye yrkesgrupper in ni NJ for å gjøre noe med inntektene.

For å bli medlem krever vedtektene i dag at du må «arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.» Det heter videre at «redaksjonelle medarbeidere, ledere og frilansere som har journalistikk som hovedyrke, kan bli medlem i NJ.»

De nevnte tillitsvalgte ønsker å begrense debatten til grupper i randsonen av journalistikken. Fotografer, TV-folk og grupper som programmerer og presenterer journalistisk innhold er nevnt.

Kommunikatører

I tillegg la landsstyremedlem Katrine Strøm spørsmålet om kommunikasjonsmedarbeidere kan bli medlem på bordet.

– Kan hende bør vedtaket om informasjonsfolk opp igjen, sa hun på oktobermøtet.

Overfor Journalisten presiserer hun imidlertid at hun ikke kommer til å legge fram noe forslag om dette. Det gjør trolig heller ikke landsstyremedlem Baard Zakariassen, som personlig er tilhenger av en debatt rundt spørsmålet.

– Jeg opplever det ikke er noe ønske om det i organisasjonen, sa Zakariassen til Journalisten i forrige måned.

NJs leder Thomas Spence avlyste da også PR-debatten allerede før den var igangsatt.

– Det er en stor debatt hvor randgrupper til journalistikken rykker nærmere. Men jeg mener det ikke er riktig å åpne for debatt om kommunikatører og PR-dolk skal være medlem, i hvert fall ikke i disse dager, sa Spence på møtet.

Ulike veier

Dermed går det norske og det danske journalistforbundet ulike veier. Hos kollegene i sør rommer Dansk Journalistforbund (DJ) allerede kommunikasjonsmedarbeidere. I tillegg pågår det fusjonssamtaler mellom DJ og fagforbundet Kommunikation og Sprog, som også rommer kommunikatører. Et sammenslått forbund vil bestå av rundt 24.000 medlemmer, hvorav 16.000 ville komme fra journalistforbundet.

Også i Norge var de to yrkesgruppene i samme folk inntil 1997. Da ble det som den gang het informasjonsmedarbeidere, -rådgivere og -meklere kastet ut av NJ. Men vi må enda lenger tilbake for å finne røttene til hvorfor kommunikatører er uønsket i fellesskap med journalistene.

På 1980-tallet var kriteriene for medlemskap et hyppig diskutert spørsmål i NJ. På landsmøtet i 1983 var det for eksempel 15 voteringer rundt spørsmålet. Men en vesentlig del av diskusjonen dreide seg om NRK-journalistenes stilling i NJ, som fikk sin løsning med etableringen av NRKJ for 25 år siden.

Tidligere OJ-leder Ragner Kvam jr. var blant de som på 1980-tallet ønsket seg en «ren» presseorganisasjon i NJ. Men det var også stemmer som fers Aftenposten-journalist Inge D. Hansen med bakgrunn fra Justisdepartementet som ikke så noen motsetning mellom det å være journalist og å jobbe i et departement.

Mongstad-skandalen

Det var på landsmøtet i 1989, hvor Sven Egil Omdal ble gjenvalgt som NJs leder, at det ble tatt ut separasjon med kommunikasujonsmedarbeiderne. Forut for landsmøtet slo et utvalg fast at det ikke er hvor du jobber, men hva du jobber med som skal være avgjørende for om du kan bli medlem av NJ. Et av utvalgets hovedmål var å kvitte seg med folk med dobbeltrolle. Landsmøtet vedtok senere, etter forslag fra Omdal, Annette Groth og Anders Magnus, at de som hadde som hovedoppgave å være pressetalsmann på vegne av en bedrift eller organisasjon ikke kan være medlem av NJ.

– Den utløsende faktoren var Monstad-skandalen hvor informasjonsdirektør Willy Olsen i Statoil løy for journalister og innrømmet etterpå at han hadde gjort det. Det startet den første skikkelige runden om pressetalsmennene. At du hadde folk som hadde som sin oppgave å føre journalister bak lyset, og som var medlem av NJ, sier Omdal, som i dag er kjent som mediekommentator i Stavanger Aftenblad.

Det var høsten 1987 at milliardoverskridelser på det som ble omtalt som én mong - seks milliarder kroner - ble offentlig kjent. Da skal journalister allerede i månedsvis ha arbeidet med å få ut opplysninger om en negativ utvikling på Mongstad.

Da Mongstad-saken sprakk, reagerte mange på Olsens uttalelser. Daværende Aftenposten-journalist, nå PR-mann Morten Woldsdal, skrev blant annet at Olsen ga en «hoverende uttalelse om at saken er en flause for norske journalister fordi de ikke klarte å avsløre skandalen tidligere.»

Kastet ut

Willy H. Olsen hadde vært 15 år i journalistikken da han begynte som kommunikatør i Statoil i 1980. Men Mongstad-saken fikk også konsekvenser for medlemskapet. Vinteren 1988 ble det et tema for NJs arbeidsutvalg, som etter en «betenkning» kastet Olsen ut av organisasjonen.

«Selv om det formelt reises tvil om Olsens medlemskvalifikasjoner, fordi han utøver en arbeidsgiverfunksjon, er det ikke minst hans opptreden som informasjonsansvarlig i Statoil i forbindelse med Mongstadsaken som har fått journalistenes fagforbund til å reagere. Flere journalister har, uavhengig av hverandre, hevdet at Statoil «villedet» dem da de i fjor sommer ba om opplysninger om økonomien i Mongstadutbyggingen,» het det i Aftenposten 4. februar 1988.

Ny runde

Etter at pressetalsmennene var kastet ut, lå kriteriespørsmålet rolig inntil høsten 1996, da et nytt kriterieutvalg ble nedsatt.

Landsmøtet påfølgende år vedtok altså å rendyrke NJ som et fagforbund for journalister, og kastet informasjonsmedarbeiderne og med det vel 100 medlemmer ut.

Endring

Et av spørsmålene som er diskutert gjennom årene, er om NJ kan være del av et bredere medieforbund. Omdal sier det historisk sett er avvist på grunn av NJs doble rolle som fagforbund og yrkesstandard.

– Hvis NJ var en ren fagforening, ville medlemskapsdiskusjonen vært lettere. Da hadde det dreid seg om tariff. Men NJ handler også om ytringsfrihet og etikk. Man vil ha et så rent fagforbund som mulig for å ivareta journalistikken som fag, og ikke bare journalistenes rettigheter, sier Omdal.

Den tidligere NJ-lederen slutter seg til dem som mener NJ må diskutere hvilke grupper som hører hjemme i forbundet. Han trekker fram Aftenpostens utlysing fra i fjor der de søkte etter 17 «digitale hoder» som eksempel på utviklingen. Kun to av stillingene hadde journalist i tittelen.

– Journalistikken endrer seg, og da må NJ diskutere rammene for sin egen virksomhet.

Omdal nevner webdesignere og folk som jobber med sosiale medier som mulige nye grupper i NJ. Han mener også redaktørene bør være med i NJ.

– Jeg tror NJ gjør lurt i å tenke framtidsrettet og ikke bli for smale.

Vil samarbeide

Styreleder Nils Petter Strømmen i Kommunikasjonsforeningen mener de kan hente mer på å samarbeide med journalistene. Men han har ingen tro på sammenslåing.

– Vi er tjent med å være organisert i to ulike foreninger slik at vi kan representere to ulike stemmer i den offentlige debatten, sier Strømmen, som mener takhøyden hadde blitt for stor til å holde på varmen under felles tak.

Foreningen han leder er en interesseorganisasjon på linje med Dansk Kommunikationsforening, og er derfor ikke direkte sammenlignbar med de danske fagforeningene for kommunikatører.

Strømmen ser for seg et tettere samarbeid med NJ på områder som bidrar til en mer åpen og opplyst debatt om problemstillinger knyttet til profesjonene.

– Jeg tror vi har mange sammenfallende interesser, som å etablere et lobbyregister. Vi har også felles problemstillinger, som hvordan de respektive bransjene møter utfordringer i den digitale medieutviklingen.

Når det gjelder organisasjonsarbeid sier Strømmen at foreningen i dag har nok med å skreddersy tilbudet til de vel 4.000 medlemmene.

– Vi har hatt en formidabel vekst i vår forening de siste årene og har en kompleks medlemsmasse.