Presse=organisasjoner ber om opp mot 50 millioner kroner mer i presse=støtte og at NRK-lisensen økes

Mandag troppet en rekke medieorganisasjoner opp i Stortinget til høring i Familie- og kulturkomitéen om regjeringens forslag til statsbudsjett.

Kulturdepartementet har foreslått å kutte produksjonstilskuddet med 10 millioner kroner til 303 millioner kroner og å fryse NRK-lisensen på 2.834,70 kroner, inkludert merverdiavgift på 8 prosent.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la fram et forslag om en bevilgning på minst 313 millioner kroner i produksjonstilskudd, og dermed opprettholde nivået fra fjor uten å justere det for prisvekst.

– I krevende tider trenger vi forutsigbarhet. Derfor er vi skuffet over at Kulturdepartementet ikke tar dette inn over seg , sa administrerende direktør Randi Øgrey.

Hun sa samtidig at MBL har gjort beregninger som viser at pressestøtten skulle vært på 353 millioner kroner om den hadde fulgt pris- og lønnsvekst siden 2013, da dagens regjeringen tiltrådte.

– Vi har gjort et lite regnestykke og sammenlignet tilskuddet ved inngangen av denne stortingsperioden og inflasjonsjustert det til utgangen av perioden, samt hensynstatt den nye avisgruppen i ordningen. Da skulle støtten i 2017 vært 50 millioner kroner høyere enn i forslaget. I den krevende situasjonen som bransjen er i må ikke produksjonstilskuddet kuttes.

Kritiske til lisensfrys

Norsk Journalistlags leder Thomas Spence fokuserte på de mange kuttene som skjer i bransjen for tiden. Han tok til orde for en økning i pressestøtten på 50 millioner kroner, og underbygde det blant annet med ferske nedbemanningsrunder i blant annet VG og Bergens Tidende i vår, og i Adresseavisen, TV 2 og Aftenposten nå i høst.

– Mediekrisen er langvarig, den rammer hardt og bredt og store og små. Da er det skuffende at budsjettet ikke inneholder nye forslag om hvordan myndighetene kan følge opp paragraf 100 og pålegget om å sikre ytringsfrihet og en opplyst offentlig samtale, sa Spence med henvisning til Grunnlovens ytringsfrihetsparagraf.

Han og NRKJ-leder Richard Aune gikk også ut mot regjeringens forslag om å fryse NRK-lisensen. NRK har selv bedt om en økning på 30 kroner, som ifølge deres beregninger er en økning på 1,2 prosent.

Les også: Regjeringen foreslår lisensfrys

Aune viste til stortingsforliket i vår der alle partiene unntatt Fremskrittspartiet blant annet var enig om et styringssignal om at NRK skulle få øke sine inntekter i takt med lønns- og prisveksten.

– NRK leverer innhold av høy kvalitet på stadig flere plattformer og kanaler, og produksjonsveksten i NRK har vært formidabel de siste årene. En av de viktigste faktorene for å få til det er stabile og forutsigbare inntekter, sa Aune.

– Skuffelsen og overraskelsen var stor da budsjettet ble presentert. Kampen om å vinne i konkurransen om det beste innholdet er beinhard. Mange av NJs medlemmer i NRK jobber med innhold og program hver dag som er med i et internasjonalt race mot giganter som Netflix, HBO, Sony og Warner. NRK med sin målsetning om å styrke demokratiet og norsk språk, identitet og kultur blir relativt liten i det selskapet.

Aune viste videre til at NRK de siste årene har nedbemannet med rundt 400 årsverk. I en mediebransje med færre journalister sa Aune at NRKs bidrag blir viktigere. Han sa at ytterligere kutt i NRK vil medføre kutt i program og sendeflater.

– Helst skulle vi ønske at vi kunne opprettholde både kvantitet og kvalitet. Og det tror vi eierne, publikummet, er enig i.

Mer enn k-sjefen ba om

Fra komitéen spurte Geir Jørgen Bekkevold (Krf) om NRK har fått lavere utgifter som gjør at allmennkringkasteren ikke har behov for lisensøkning.

– Jeg er også overrasket over at den fryses siden vi hadde et klart vedtak i Stortinget, sa Bekkevold.

Det er blant annet kjent at FM-nettet skal slukkes neste år, noe som vil spare NRK for utgifter til dobbeltdistribusjon. Men senest i forrige uke foreslo Senterpartiet å utsette slukkingen.

Høyres Kårstein Eidem Løvaas spurte NJ og NRKJ om et svar på hvorfor de mener NRK-lisensen skal økes med lønns- og prisvekst når kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen selv har bedt om en økning under prisveksten.

– Det vil være mer enn det kringkastingssjefen ber om, for han ber om et tall som er lavere enn pris- og lønnsvekst, sa Løvaas.

NRKJs Richard Aune ville ikke uttale seg om utgiftssiden, og svarte at han kan snakke for hvordan lisensfrysen oppleves i redaksjonene.

– Arbeidsoppgavene blir stadig flere og folkene på vaktplanen blir færre. Det blir vanskeligere å lage god journalistikk. Det jobbes hardere og tøffere, men det er vanskeligere å holde kvaliteten vi ønsker ved like. Kringkastingssjefen legger til grunn effektivitet når han ber om 30 kroner neste år. Vi er bekymret, og vi har ikke bedt om den effektiviseringen. Det gjør oss bekymret at det ikke er noen indikasjoner på at vi skal gjøre mindre neste år, sa Aune.

Overfor Journalisten viser Aune til at det ikke er lenge siden stortingsforliket om å indeksjustere lisensen. Han mener det også er uheldig at det er usikkerhet om inntektsnivået til NRK så sent på året.

– Det viktige er langsiktigheten i dette. Budsjettene legges sent.

Høyre har tidligere signalisert at stortingsforliket er et signal, og at det ikke betyr at NRK skal få justert sin inntekt i tråd med lønns- og prisvekst hvert år.

– Det er klart at Stortinget har en frihet. Men forliket var tydelig. De må ha en god grunn til å fravvike det. Særlig så få måneder etter avtalen, sier Aune.