To av tre redaktører kritiske til NRK.no

I Medieundersøkelsen 2023, som ble presentert under Nordiske Mediedager torsdag formiddag, kommer det frem at mange norske journalister og redaktører er negative til en offentlig finansiert nettavis, dersom det kan gå ut over inntektsgrunnlaget til kommersielle aktører.

Undersøkelsen er utført av Respons Analyse på vegne av Nordiske Mediedager, og stiller blant annet spørsmål til journalister og redaktører om medievaner og økonomi.

Viktig med andre enn NRK

Ikke overraskende mener over 90 prosent av norske journalister og redaktører at det er viktig for dem å få nyheter fra andre steder enn bare NRK. Brorparten av dem mener også at NRK ikke ville ha vært i stand til å dekke deres mediebehov, dersom de ikke skulle ha brukt penger på medieabonnementer.

I undersøkelsen bes respondentene om å ta stilling til ulike påstander, og etter flere punkter om NRK bes de om å ta stilling til følgende påstand:

«Norge bør ha en offentlig finansiert nettavis, selv om det kan gå ut over inntektsgrunnlaget til kommersielle aktører»

Kritiske til NRK.no

Under presentasjonen i Bergen torsdag var det lagt opp til paneldebatt med Fædrelansvennen-redaktør Eivind Ljøstad, BA-redaktør Guro Valland, kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, konsernsjef i Aller Media, Dag Sørsdahl og ansvarlig utgiver i Aftonbladet, Lena Samuelson.

Diskusjonen havnet raskt inn på NRKs nettavisvirksomhet. For i Medieundersøkelsen viser det seg at hele to tredjedeler av norske redaktører svarer at de er helt, eller delvis uenige i påstanden om at Norge bør ha en offentlig finansert nettavis. Omtrent 29 prosent av redaktørene er delvis eller helt enige i påstanden.

Blant journalistene er en tredjedel negative og totalt er 45 prosent delvis eller helt uenige i påstanden. Om lag 36 prosent av norske journalister er helt eller delvis enige.

Forsker og ansvarlig for presentasjonen av undersøkelsen, Erik Knudsen, understreket fra scenen at Medietilsynet har undersøkt NRKs innvirkning på konkurransesituasjonen, og har konkludert med at den er positiv.

– Men det er mye som tyder på at vi ikke er helt ferdige med den debatten, sa Knudsen, og viste til uttalelser fra respondentene.

Nød og armod

Blant svaret som kom inn da respondentene fikk spørsmål om hvordan de så på nettsatsingen til NRK, og hvordan den påvirker situasjonen til for eksempel VG og Aftenposten, var mange kritiske til rikskringkasteren, men ikke alle.

«Det er ikke NRKs kjernevirksomhet å drive et nyhetsdrevet nettsted», skriver en respondent.

Andre mener NRK.no ligner for mye på kommersielle tilbydere, mens andre skriver at det bør legges begrensninger på NRK.no etter modell fra Danmark. Enkelte respondenter viser på sin side lite sympati med de kommersielle aktørene fra Schibsted.

«Det oser ikke akkurat nød, armod og fattigdom av disse Schibsted-avisene. Lønningene til både journalister og ledere i Schibsted ligger langt over hva NRK tilbyr sine», skriver en respondent.

Må treffe publikum

Fra scenen ble det diskutert hvorvidt NRKs nettavis vil bli et problem fremover og både redaktør Ljøstad og konsernsjef Sørsdahl uttrykte bekymring for hvordan NRKs virksomhet som nettavis vil påvirke mediemangfoldet fremover.

– Det er ingen som vil bli kvitt NRK. Vi har mediemangfold og tillit nå, men bekymringen min dreier seg om vi klarer å beholde det. Rammevilkårene er under endring. Vil vi klare å beholde mediemangfoldet, spurte Sørsdahl fra scenen.

Kringkastingssjef Fürst Haugen på sin side, la ettertrykkelig vekt på at NRK må treffe publikum der publikum ønsker å bruke NRKs innhold. At det for eksempel skal settes begrensninger på en allmennkringkaster, virker lite fremtidsrettet, mener hun.

– For publikum er det et udiskutabelt gode med et bredt tilbud fra NRK som leveres på alle tilgjengelige plattformer. Landene i verden med mest velfungerende demokratier har en offentlig finansiert kringkaster.

Egne plattformer

Hun understreket at NRK har et selvstendig ansvar for å bidra til mediemangfoldet, og at de jobber mye med det bidraget. Men hva publikum ønsker seg fra NRK, er det viktigste, understrekte NKK-sjefen. Dermed må de være på plattformene publikum er, argumenterte hun.

Nettopp allmennkringkasteres tilstedeværelse på ulike plattformer kan bli opphav til nye spørsmål, mente Lena Samuelson i Aftonbladet. Hun spurte Fürst Haugen om det er riktig å kjøre skattepenger inn i selskapene bak sosiale medier.

– Nettopp derfor trekker vi oss ut av sosiale medier, og vil ha publikum inn på egne plattformer, parerte kringkastingssjefen.

Hun understreket til slutt det ikke finnes undersøkelser som viser at det å begrense allmennkringkastere styrker kommersielle aktører.

– Det er en interessant diskusjon, og det er mange grep å ta, men vi må jobbe med fakta som utgangspunkt, avsluttet hun.

LES OGSÅ:

Dette stemmer pressefolk: Blå bølge hos redaktørene