Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium

«Luddertur». Det er hva danskene kaller det når noen betaler en journalists reise slik at en redaksjon kan dekke noe.

– Danske journalister bruker tradisjonelt begrepet «luddertur» i forbindelse med reiser betalt av en part som har interesse av at det blir skrevet positivt om et emne. Interessen kan bestå av omtale, markedsføring, imagepleie eller annet. Logikken er simpel: Gratis gaver gjør mottageren vennlig stemt. Det er vanskeligere å være uvillig når man får reise, opphold og mat betalt.

Ønsker positiv omtale

Det skriver den danske journalisten Tommy Birch Kaas i en e-post til Journalisten. Kaas reagerer kraftig på at Politiken har latt Philip Morris International, som står bak tobakksmerkevarer som Marlboro, betale for reisen for en journalist til deres testlaboratorium i Sveits.

Politiken publisterte artikkelen under tittelen «Kan vi stole på tobakksgiganten, som påstår at den vil redde røykerne liv?». Helt nederst i saken var det opplyst at «Politikens reise til Sveits var betalt av Philip Morris International».

Artikkelen handler blant annet om et nytt produkt og at tobakkskonsernet har endret strategi overfor mediene til å bli mer transparente. «Inn med forklaringer, åpne armer og en invitasjon til å bli med inn på laboratoriet hvor fremtidens tobakksprodukter utvikles og prøves,» heter det i artikkelen.

«Kampen om sannheten er bakgrunnen for at Philip Morris International (PMI) har invitert Politiken til Sveits for å besøke selskapets avdeling for forskning og utvikling. Virsomheten vil fortelle oss at den har de beste intensjoner.»

Artikkelen består for det meste av skildringer fra PMIs testlaboratorium, foruten å opplyse at danske helsemyndigheter mener damp-produkter også etterlater nikotin og andre stoffer i luften, samt at flere danske vitenskapsfolk har takket nei til tilbud om data fra tobakksprodusenten.

– Philip Morris vil gjerne ha mer positiv omtale. Det legger Politiken ikke skjul på i artikkelen. Heller ikke på at det er derfor PMI har invitert Politiken til Sveits. Jeg ville ikke ha noen problemer med at Politiken hadde sagt ja til å besøke PMI under forutsetning av at avisen selv betalte reise og andre følgeutgifter. Så var det rene linjer, skriver Kaas.

Mener alarmklokkene burde ringt

Han undrer seg over at Politiken ikke har researchet saken bredere, og nevner at de for eksempel kunne trekke inn andre tobakksvirksomheter, flere kilder og eksterne eksperter. Kaas, som nå driver eget datajournalistikkbyrå, sier han er kjent med at slike turer har vært vanlig innenfor reise- og motorjournalistikk, men advarer mot at fenomenet får bre seg til andre stoffområder.

– Jeg er bekymret både som journalist og som betalende abonnent av Politiken. Hva blir det neste? At artikler om et legemiddel kan sponses av virksomheten som produserer der, bare man husker å skrive et par linjer på bunnen av artikkelen? Den deklareringen er ikke til stort gavn. Det er mange lesere som aldri vil se den, eller gjennomskue hva den kan innebære.

Kaas mener alarmklokkene hos Politiken burde ringt, ikke minst på grunn av emnet og vinkelen med Philip Morris’ kamp for å skape et bedre image, da redaksjonen fikk invitasjonen.

– Politiken forsøker nok å lage en balansert artikkel, men den er fra ende til anden positiv overfor PMI som virksomhet. Og verdien av å ha journalisten på besøk er tydelig i en setning som denne fra artikkelen: «Det er lett å få det inntrykk at engasjerte medarbeidere her i bygningen arbeider i den gode saks tjeneste, for slik ser de ut, når de står bøyd over skjermer og med fakter diskuterer et nytt resultat med kollegene.

– Jeg håper Politiken også fremover vil lave journalistikk om fremtiden for tobakksfirmaer og om hvordan fremtiden ser ut for røykerne. Og den skal verken merkes helt eller delvis sponset av Kreftforeningen eller tobakksprodusenter.

Skjer sjelden

Ansvarlige redaktør Anne Mette Svane i Politiken svarer at avisen etter grundige vurderinger valgte å si ja til å delta på presseturen for å kunne beskrive utviklingen av den neste generasjonens av vanedannende tobakksprodukter.

– Det fremgår klart av artikkelen at vi er tatt med på å undersøke både forsiden og baksiden av tobakksgigantens motiver til å invitere pressen inn i sitt utviklingsarbeid, skriver Svane i en e-post til Journalisten, og trekker fram avsnittene om kampen om sannheten fra artikkelen, som gjengitt ovenfor.

På grunn av ferieavvikling har hun ikke klart å bringe på det rene om avisen gjorde forsøk på å betale reisen selv. Redaktøren mener at artikkelen er både kritisk, saklig og balansert og i tråd med Politikens etiske retningslinjer.

– Det er klart at vi skal være ekstra påpasselige i vår etikk og journalistikk når det gjelder reportasjer betalt av våre kilder. Derfor skjer det også sjeldent at vi finner det forsvarlig å si ja til å delta. Men det kan gi Politiken adgang til eksempelvis lukkede miljøer som vi ellers ikke ville fått adgang til.

Svane understreker hun at det ikke er vanlig at kilder inviterer og betaler for Politikens journalister og fotografer.

– Når vi finner det etisk forsvarlig, og hvor det er tydelig deklarert, kan vi velge å ta i mot presseinvitasjoner. Det er typisk reportasjer til vår reise-seksjon, som kan være betalt.