For å redusere oppfatningen om journalisters politiske holdning mener forsker at ledere burde ansette folk som er forskjellige

I hvor stor grad er journalister venstrevridde, og finnes de i det hele tatt på høyresiden av det norske politiske sentrum. Publikum synes å ha en helt klar oppfatning av dette, viser en studie Kjersti Thorbjørnsrud ved Universitetet i Oslo har gjennomført med Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.

I en kronikk i Aftenposten tirsdag skriver de to at: «Folk som stemmer til venstre for midten i norsk politikk har høyere tillit til at journalister er upartiske enn folk til høyre. Mistilliten øker gradvis fra Kristelig Folkeparti og utover mot høyre.»

Mer enn halvparten (56 prosent) av de spurte som stemmer Arbeiderpartiet mener at kilder som mener det samme som journalistene favoriseres. Blant dem som stemmer på Høyre og Fremskrittspartiet er tallene langt høyere. Sju av ti Høyrevelgere mener dette, mens hver fjerde som stemmer Frp føler journalister favoriserer kilder som ligner journalistene.

«Holdning til innvandring er en viktig markør når det gjelder grad av skepsis til journalistikken.»

– Det er viktig med mangfold blant de som fortolker viktigheten på vegne av publikum, sier Kjersti Thorbjørnsrud til Journalisten og fortsetter: – Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres måte å tenke på. Derfor er det viktig å ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter nødvendigvis skal spørre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men sørge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag.

Hun ønsker å studere utviklingen grundigere. Og over lengre tid. De ferskeste tallene er fra 2015. Med den senere tids debatter om kildekritikk og falske nyheter kan det være behov for å spørre seg hvordan journalister kan komme seg ut av en slik oppfatning som enkelte synes å ha. I USA mener presidenten journalistene farer med usannheter, mens i Norge truer statsråder en lørdags kveld med å boikotte Nordlys.

Bevisste opinionsdannere

Thorbjørnsrud mener at journalister i større grad burde være bevisste på opinionens klima og hva slags bidrag til debatten de kommer med, for eksempel på hvordan artiklene deres er vinklet. Ofte kommer refleksjoner rundt det i ettertid når hun har spurt enkelte om hvorfor de valgte akkurat den og den vinklingen får hun til svar at det var riktig inngang på artikkelen da den ble publisert.

Siden undersøkelsen ble gjennomført har mye skjedd i debattklimaet, ikke minst i måten politikere møter journalister. Hvilke forventninger har forskeren på resultatene i dag, dersom en ny undersøkelse ble gjennomført nå?

– Det er liten grunn til å tro at det er noe bedre nå. I så fall vil det være veldig overraskende, men så er forskere også veldig dårlige til å spå.

Moe og Thorbjørnsrud har skrevet et kapittel til bok om ytringsfrihetens grenser som kommer til sommeren. Rådataene fra deres undersøkelse vil for første gang bli gjennomgått i denne boken.

Idealistisk

Redaktør Tor Strand i ABC Nyheter skriver på chat til Journalisten at han synes det er vanskelig å hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnærming til hvordan å drive en redaksjon.

For det meste, skriver han, er det ingen redaksjoner som har tid og råd til å ansette folk fra gaten.

– Eller som kommer fra andre yrker uten journalistisk bakgrunn. Det er slutt på tiden da en fisker, baker eller for den saks skyld rørlegger bare kunne skrive seg inn i en fast ansettelse - men helt umulig er det ikke. Thorbjørnsrud har i sak rett i at journalister fort blir en for homogen gruppe. Det skyldes ikke minst kravet til kompetanse som gjør at du må ha gått et utdanningsløp for å komme i betraktning, skriver han.

Strand mener at spørsmål om politisk holdning ikke er relevant, ei om kandidaten kommer fra BI, Volda, HiO, Gimlekollen. Det viktigste er at de fyller det behovet redaksjonen har.

– Jeg har aldri mottatt søknad fra for eksempel en bankdirektør som ønsker å skifte beite, eller en =Oslo-selger på de få stillingene vi har hatt ledige. Våre journalister er fra 64 til 22 år gamle, og jeg vil tro de personlig har alle slags politiske holdninger.

Kvinneandelen er også viktig

Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad skriver at det alltid har vært viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk.

– Publikum danner sin mening ut fra hva vi viser i praksis. Klarer vi å være maktkritiske? Jeg blir kalt kommunist av skuffede Høyre-velgere, og høyrevridd av SV-velgere, og er fornøyd med det.

I Nettavisen har nyhetsredaktør Erik Stephansen en annen problemstilling som akkurat nå er viktigere.

– Jeg ser at hun har et poeng, men tror at det rent praktisk kan være vanskelig å få til. Her i Nettavisen har vi den siste tida først og fremst vært opptatt av å øke kvinneandelen.