For snart to uker siden kunne Klassekampen fortelle at en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsstaben til å se på kommunikasjonsapparatet har utsatt Forsvarets forum for hard skyts. Gruppen anser nedleggelse av bladet som et bidrag til å kutte kostnader i Forsvaret.
Ansvarlig redaktør Tor Eigil Stordahl sa da at det kunne være at noen ønsker å unngå ubehaget med den kritiske journalistikken fagbladet gjør.
Vi vet ikke hva konklusjonen fra denne arbeidsgruppen sier konkret, men etter innspill fra tipser har Journalisten fått innsyn i navnelisten over hvilke personer som har sittet i arbeidsgruppen, og deres roller i Forsvaret.
I alt har ni personer sittet i arbeidsgruppen. Blant dem redaktør Erling Eikli i Forsvarets forum. Men ser vi på de resterende åtte, og deres roller i Forsvaret, er utvalget noe underlig. Her er fire kommunikasjonssjefer, en konsulent i presse- og informasjonsapparatet og to personer fra Forsvarets mediesenter, den ene av disse som sekretær. Vedkommendes sjef er også leder i arbeidsgruppa.
Forsvarets mediesenter lager blant annet markedsmateriale som brukes til rekruttering. Deriblant reklamefilmer for Forsvaret.
• Oberst Eystein Kvarving, fungerende sjef for Forsvarets mediesenter (leder)
• Seniorrådgiver Thomas Valvo, Forsvarsstaben/planavdelingen
• Redaktør Erling Eikli, Forsvarets forum
• Oberstløytnant Ivar Moen, kommunikasjonssjef Forsvarets operative hovedkvarter
• Seniorrådgiver Brede Herzenberg, fungerende kommunikasjonssjef Hæren
• Førstekonsulent Vegard Oen Hatten, presse- og informasjon Sjøforsvaret
• Major Stian Roen, kommunikasjonssjef Luftforsvaret
• Seniorrådgiver Randi Ellingsen, Forsvarets mediesenter (sekretær)
• Oberstløytnant Nils Arne Skaret, tidligere kommunikasjonssjef for Heimevernet
Mest opptatt av sluttresultat
– I og med at journalistikk og kommunikasjonsarbeid er to så forskjellige virksomheter som bør holdes adskilt, så kunne jeg ønsket meg en utredning der de som sa at dem som vurderte vår framtid, hadde større faglig bredde. For eksempel gjerne også med en representant for leserne, sier ansvarlig redaktør Tor Eigil Stordahl til Journalisten.
Leserne har riktignok uttalt seg til Forsvarets forum i etterkant, men ikke i arbeidsgruppa. Stordahl understreker at han nok ikke ville foreslått et slikt utvalg i gruppa eller mandatet deres.
– Jeg er mer opptatt av sluttresultatet. At det er en bred vurdering som legges til grunn. Utgangspunktet var at Forsvarsdepartementet opprettet bladet med et ønske om åpenhet og kunnskap om Forsvaret. Da tenker jeg også at det er naturlig at det er departementet som vurderer bladets fremtid. Det mener jeg er like aktuelt i dag.
Arbeidsgruppa har vurdert et par, tre undertemaer i tillegg til Forsvarets kommunikasjon. Stordahl mener det ikke er selvsagt at det er denne gruppen som burde vurdere bladets fremtid. Særlig med tanke på at det er så mange med kommunikasjonsbakgrunn der.
– Når kommunikasjonsfolk vurderer kommunikasjonsapparatet, bør journalister vurderer journalistikken. Arbeidsgruppens betraktninger kan være ett av flere innspill til Forsvarsstaben.
Redaktøren forteller at en gang i verden ble bladet kalt journalistskolen i Forsvaret, forsvarets journalistikkskole. Da var en viktig del av «pensum» å lære de vernepliktige journalistene forskjellen på kommunikasjonsarbeid og journalistikk på Forsvaret.
I instruksen til redaktøren beskrives hans rolle som fri og uavhengig så fremt det er innen Forsvarets verdigrunnlag. Og at redaktøren skal rette seg etter Vær Varsom-plakaten. På dette området var Forsvarets forum som en pioner å regne. Da departementet etablerte bladet i 1980, vakte det oppsikt at forsvarsminister Thorvald Stoltenberg fastslo at bladet skulle ha en fri og uavhengig stilling.
– På dette området har Forsvaret vært veldig proffe, sier Stordahl.
Åpenhet siden 1980
Da han Stordahl kom inn i bladet første gang i 1986, var det omtrent like mange som jobbet i redaksjonen som det var kommunikasjonsfolk i hele Forsvaret. I dag anslår han det er ti ganger flere som jobber med kommunikasjon enn i redaksjonen.
Han forteller at han har stor forståelse for jakten etter å redusere kostnadene. Forsvaret skal være operativt. Men om det er denne økonomien prisen på Forsvarets eneste fagblad som avgjør hvorvidt Forsvarets forum skal eksistere framover, gir han hodebry.
– Er åpenheten det ble søkt etter i 1980, ikke mer verdt, undrer han.
Forsvarets forum kommer ut på papir seks ganger i året. På det meste hadde bladet 22 utgivelser. Opplaget er på 65.000 eksemplarer og ifølge en måling Ipsos har gjort, leses det av nærmere 130.000. I tillegg kommer de digitale utgavene som nettside og e-blad forsvaretsforum.no og tilbudet på Facebook, Twitter og Instagram. Denne gradvise overgangen fra papir til nett har ført til at redaksjonen har kunne redusere kostnadene betraktelig.
Stordahl forteller at de i 2016 hadde et budsjett på 17 millioner. 15,5 millioner ble brukt, resten returnert til eier. Det var ikke akkurat slik at de dro på skytefeltet for å bruke opp ammunisjonen i håp om å få tilsvarende budsjett neste år.
Men det finnes modeller som bygger på lavere kostnader. For eksempel at de som ønsker å beholde papirutgaven og ikke er yrkesmilitære betaler for den - og da til selvkost. Det vil koste dem rundt 100 kroner i året.
– Målet er å bli enda mer digitale. Forsvaret har satset på nettet for å effektivisere. I så måte har Forsvarets forum vært en digital suksess.
Kan drive bladet billigere
Brigader og sjef for Forsvarets fellestjeneste, Ole-Asbjørn Fauske, er utgiver av Forsvarets forum. Fauske forteller at de anslagsvis bruker mellom 14 og 15 millioner kroner årlig på magasinet nå, men at dette beløpet nok på sikt vil ligge mellom 10 og 12 millioner kroner som følge av effektivisering og digitalisering.
Fauske forklarer at han har lest anbefalingen fra arbeidsgruppa som har hatt som mandat å evaluere Forsvarets kommunikasjonsapparat. Men han har ikke sett et offisielt skriv fra Forsvarsstaben som inneholder anbefalinger eller konklusjoner.
Han viser til at en generell utfordring for forsvarssjefen er det han karakteriserer som kraftig rasjonaliseringskrav fra Stortinget, noe som er en forutsetning for å få gjennomført investeringer.
– Dermed blir økonomisk motiv avgjørende. Forsvaret har allerede vært gjennom den kanskje største omstrukturering i offentlig sektor noensinne, så kommer dette oppdraget om ytterligere effektivisering. Dermed blir det avgjørende å se på all type virksomhet vi har og finne steder det lar seg frigjøre midler.
At man også ser på Forsvarets forum når kommunikasjonstjenesten vurderes, mener han er helt greit.
– Men det er for meg en stor forskjell mellom kommunikasjon og journalistikk. Bladet ble opprettet med et formål en gang og det formålet er ikke vesentlig endret nå. Jeg er helt sikker på at Forsvarsstaben gjør disse vurderingene. Innstillingen fra arbeidsgruppen er bare et element.
Støtter avvikling av bladet
Til Forsvarets forum skriver Elisabeth Natvig som er sjef for FST Plan (Forsvarsstaben) at FST stiller seg bak arbeidsgruppens anbefaling om å avvikle Forsvarets forum i sin nåværende form.
«Det er foreslått at det samtidig utredes andre løsninger for drift av magasinet på utsiden av Forsvaret. Forsvarsstaben vil behandle anbefalingene videre. Dette innebærer at anbefalingene formuleres som oppdrag til Forsvarssjefens virksomhetsplan. Oppdragene vil drøftes med arbeidstakerorganisasjonene, før de eventuelt formaliseres i rettelser og tillegg til virksomhetsplanen. Det tidligste tidspunktet for en slik formalisering vil være månedsskiftet mai/juni. I tillegg vil Forsvarsstaben orientere forsvarsdepartementet om arbeidsgruppens anbefalinger og den planlagte oppfølgingen fra Forsvaret sin side.»
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening reagerer på mandatetet til arbeidsgruppen og sammensetning.
– Forsvarets forums fremtid burde vært utredet uavhengig av forsvarets kommunikasjonsplan. I en utredning av bladet burde det vært lagt vekt på journalistiske vurderinger og journalistfaglig kompetanse. Det ville vært naturlig å se i dette perspektivet, og ikke fra et kommunikasjonsperspektiv. Forsvarets forum skal være noe annet enn styrt informasjon fra Forsvaret. Det er hele poenget med med bladet.
