Tora B. Håndlykken er Årets redaktør

I forbindelse med Oslo Redaktørforenings årsmøte på Sommerro mandag kveld, ble årets redaktører i Oslo og Akerhus kåret.

Hovedprisen – Årets redaktør – gikk til VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.

Årets meningsbærer ble Josimar-redaktør Håvard Melnæs, og Årets nyskaper ble TV2.no-sjef Derek André Bjølgerud. Hedersprisen gikk til tidligere NRK-redaktør Grethe Gynnild-Johnsen.

Se alle de nominerte.

ÅRETS REDAKTØR: Tora Bakke Håndlykken, VG

Dette sier juryen:

Året vi har lagt bak oss har vært et av de mest dramatiske på flere tiår for Norge og verden. I februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. Et ukjent antall mennesker er drept. Millioner av ukrainske flyktninger trenger nye hjem i trygghet, og prisen på strøm og varer har skutt i været på hele kontinentet. Her hjemme påvirker skyhøye strømpriser og dyrtid det politiske landskapet, og regjeringen har stupt på målingene. Det er nok å skrive om for norske redaksjoner.

Årets redaktør har prioritert fjorårets store saker tungt. Redaksjonen var på plass i Kyiv da invasjonen startet og har gjennom det siste året prioritert tilstedeværelse i krigsområdene. Samtidig har redaksjonen også stått bak en rekke egne avsløringer som har fått betydelige konsekvenser, blant annet PST-sjef Hans Sverre Sjøvolds ulovlige våpen og forsvarsminister Odd Roger Enoksens forhold til en ung student.

Hun er utstyrt med en sterk vilje og klare meninger om hva avisen skal være og må bli. Det siste året har hun også jobbet for å gjøre avisen mer mangfoldig, med nye journalistiske prosjekter rettet mot grupper som i liten grad forholder seg til tradisjonelle nyhetsmedier. Avisen som årets redaktør er med på å lede klarer i imponerende grad å opprettholde en solid nyhets- og utenriksdekning i klikkenes og underholdningens tid, og det er ikke uten grunn at den når ut til to millioner nordmenn hver dag.

ÅRETS HEDERSPRIS: Grethe Gynnild-Johnsen

Dette sier juryen:

Årets hederspris fra Oslo Redaktørforening er «de lange linjers pris», som det heter i statuttene. Den går til et medlem «som gjennom sitt livsverk har representert det ypperste av hva en redaktør kan være».

Juryen deler i dag ut Årets hederspris til en tydelig redaktør som har skapt store journalistiske resultater i flere tiår. Som rollefigur har hun utvidet rommet for hva en kvinnelig medieleder kan være. Hun har vært tøff, modig, men også varm og byggende.

Hun har sett talenter, gitt dem rom og sjanser og hjulpet dem å vokse. I 2016 ble hun kåret til Årets kvinnelige medieleder.

Årets hedersprisvinner har hatt lederstillinger på ulike nivåer i 30 år, og har preget en hel generasjon journalister. Grethe Gynnild-Johnsen har alltid dyrket frem solid journalistikk som angår mennesker, og for å få det til må man utvikle ledere og journalister kontinuerlig. Hun har stor bredde i sin erfaring og er en av dem som har jobbet på alle nivåer og med alle sjangere - reporter i Her og nå og Dagsnytt, korrespondent i København og nyhetsredaktør. Hun har også vært sportsredaktør og bidratt til å løfte norsk sportsjournalistikk fra «hva føler du nå»-spørsmålene og til kritisk og undersøkende reportasje.

I et viktig tiår var hun direktør og redaksjonelt ansvarlig for «Norges største redaksjon» - det vil si hele Distriktsdivisjonen i NRK. Det omfatter all programproduksjon utenfor Marienlyst og alle distriktskontorene. Ingen enkeltperson har i senere tid hatt større betydning for NRKs dekning av hele Norge.

Selv har Gynnild-Johnsen sagt at hun håper å bli husket som en som har utgjort en forskjell, og gjort det med vett, forstand og omsorg. De ordene beskriver henne svært godt.

Før hun forlot NRK var Grethe Gynnild-Johnsen i to år redaktør for mediemangfold og samarbeid med andre medier for hele NRK. Det var en passende avslutning. For hun har vært selve legemliggjøringen av NRKs store samfunnsoppdrag, som hun virkelig har brent for.

For alt dette tildeles årets hederspris NRKs tidligere programdirektør og redaktør Grethe Gynnild-Johnsen.

ÅRETS MENINGSBÆRER: Håvard Melnæs, Josimar

Dette sier juryen:

Å være meningsbærer betyr noen ganger å provosere, andre ganger å kritisere. Redaktører som kan analysere krevende samfunnsforhold bidrar også til å utvikle vår felles offentlighet. En annen rolle for en meningsbærer er den som handler om å løfte frem egen redaksjons journalistikk, kompromissløst og med tydelighet og mot.

Det er bemerkelsesverdig hvordan et av de aller viktigste europeiske medier for kritisk journalistikk om pengene, makten, verdiene og etikken i internasjonal toppfotball er et lite norsk magasin som kontinuerlig kjemper for å overleve. Gravejournalistikk er sjelden veldig lønnsomt og Josimar faller betenkelig nok utenfor alle offentlige støtteordninger i dag. Det var Josimars journalistikk som skapte den grasrotbevegelsen i norsk breddefotball som krevde at fotballpresidenten skulle kritisere flere forhold rundt Qatar-VM på det internasjonale fotballforbundet FIFAs kongress våren 2022. Der ble Lise Klaveness en svært tydelig stemme, og forutsetningen for det hele var Melnæs' og Josimars journalistiske innsats.

Josimar startet i 2009 og har gjort journalistikken rundt Norges og verdens største idrett viktigere enn langt mer ressurssterke medier vanligvis greier. De har avdekket en lang rekke saker om hvordan norsk og internasjonal fotball styres, og hva slags tvilsomme prosesser som preger denne store idretten i både frie og autoritære regimer. Dette har gitt Josimar mange mektige fiender. Til tross for dette, og en helt marginal økonomi som gjør at bladet hele tiden er på randen av konkurs, fortsetter de. Alle sakene rundt VM i Qatar er høydepunktene i Josimars publiseringshistorie - fra sakene omkring tildelingen til forholdene for og dødsfallene blant gjestearbeiderne som bygget anleggene, til selve gjennomføringen.

Melnæs er ikke en vanlig, kommenterende meningsbærer i pressen. I tillegg til enkelte ledere og kommentarer er hans viktigste innsats i så måte hans fronting av Josimars journalistikk i en rekke andre medier. Ingen annen enkeltperson har trolig det siste drøye tiåret gjort mer for å gjøre fotballjournalistikken kritisk og politisk viktig. Josimar blir hyppig brukt av ledende internasjonale medier som Guardian og Frankfurter Allgemeine.

Årets meningsbærer er sjefredaktør Håvard Melnæs i Josimar.

ÅRETS NYSKAPER: Derek André Bjølgerud, TV 2

Dette sier juryen:

Hva skal til for å lykkes som nyskaper? Du skal ha ideene, gjennomføringskraften – og du skal få med deg menneskene. I mediebransjen handler det også om å forstå den teknologiske utviklingen, evne å se brukernes behov, samtidig som du aldri glemmer hva som er målet: Å gjøre flere mennesker i stand til å forstå en kompleks og krevende verden.

Å ha tydelige redaktører som bygger noe nytt og bærekraftig, også i et år som har vært preget av ekstreme nyhetshendelser, er helt essensielt for at mediene skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Årets nyskaper har stått i bresjen for et omfattende prosjekt som bare kunne lykkes ved at hele organisasjonen har deltatt, er blitt involvert og har hatt et genuint ønske om å løfte sammen. Det hjelper også å være tydelig, uten å være opptatt av selv å få æren for det som skjer.

Under Bjølgeruds ledelse har TV 2 endret sin digitale innholdsstrategi, bygget en ny og styrket desk, skapt en ny breakingkultur og en ny Hub2-avdeling med fokus på unge brukere. TV 2 har gjennom den store endringen nådd betydelig flere, ikke minst nye lesergrupper, og tar dag for dag innpå konkurrentene.

Årets nyskaper er Derek André Bjølgerud, TV2.no-sjef.

Juryen har bestått av:

• Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord (juryleder)
• Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen og Årets redaktør 2022
• Eirik Løkkemoen Bjerklund, journalist i Avisa Oslo og leder i NJ Oslo
• Hilde Schjerve, nyhetsredaktør i NTB og styremedlem i OR
• Veslemøy H. Østrem, sjefredaktør i Altinget

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Oslo Redaktørforening.