Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Et halvt år etter at Journalistlagets forhandlingsleder Stein Larsen sa at fagforeningen følte seg ført bak lyset av arbeidsgiverorganisasjonen Mediebedriftenes Landsforening (MBL), har partene kommet i mål.
Nå ligger det et forslag til en rammeavtale om kjøp og salg av frilansstoff på bordet. Dermed går det mot slutten for bilag 4 om frilansere til tariffavtalen mellom Norsk Journalistlag (NJ) og MBL, som regulerer det som beskrives som rammene for frilansleveringer.
Etter hva Journalisten forstår vil den nye frilansavtalen ikke være en del av tariffsystemet, slik at den heller ikke kan bli en del av framtidige tariff-forhandlinger, men må forhandles for seg selv som en separat avtale.
Frilanser og oppdragsgiver må fortsatt inngå egne avtaler om levering av stoff, inkludert å bli enige om pris.
Noen av punktene i avtalen er:
• Dersom ikke annet avtales kan oppdragsgiver benytte og gjenbruke stoffet i oppdragsgivers redaksjonelle produkter.
• Oppdragsgiver og frilanser kan inngå avtale om at oppdragsgiver skal få rett til å selge frilanserens stoff til tredjeparter.
• Honorar skal forhandles og avtales før stoffet benyttes med utgangspunkt i lønnsnivået for de ansatte.
• Frilanseren er selv ansvarlig for kostnader til ordinær reise- og utstyrsforsikring.
Torsdag ble den fremforhandlede rammeavtalen for frilansstoff presentert landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ). Saken ble behandlet bak lukkede dører med begrunnelse om at den gjelder tariffdiskusjoner og forholdet til motparter.
Både fagforeningens forhandlingsutvalg og NJ Frilans anbefalte godkjenning på forhånd. Torsdag var det etter det Journalisten kjenner til et enstemmig landsstyret som ga NJs endelige ja til avtalen.
Nå gjenstår bare tilslutning fra MBLs hovedstyre før avtalen er et faktum. De skal behandle saken 21. mars.
Veien til enigheten har vært lang. Det var i 2016 at NJ og MBL ble enige under hovedoppgjøret om at en rammeavtale for frilansere skulle fremforhandles. 8. februar i år undertegnet forhandlingsdelegasjonene for de to partene avtalen.
I høst sa Larsen at det var enighet om alt i avtalen med unntak av om MBLs medlemmer skulle bindes. Etter dette har imidlertid forhandlingene fortsatt om hele avtalens innhold.
Et av stridstemaene har vært spørsmålet om hvem på arbeidsgiversiden som skal være bundet av avtalen. NJ har krevd at MBL-medlemmene måtte forpliktes på avtalen. MBL har ønsket at medlemmene deres skulle stå fritt til å avgjøre det selv.
Frilanser og landsstyremedlem Toralf Sandåker mener NJ har fått gjennomslag for sitt krav på dette punktet.
– Hvis MBL aksepterer avtalen, vil alle MBLs bedrifter være bundet av avtalen, akkurat som våre medlemmer vil være bundet av avtalen, sier Sandåker til Journalisten.
Sandåker sier at revideringen er den største siden 1980-tallet. Bilag 4 som har vært gjeldende til nå, ble først fremforhandlet i 1976.
– Hensikten med avtalen er at frilansere og oppdragsgivere får forutsigbarhet og ryddige samarbeidsforhold med et felles rammeverk. Tidligere har vi hatt et konglomerat av avtaler og kontrakter som har spriket i ulike retninger. Det har ikke vært lett å finne ut av for en frilanser.
Frilanseren sier at NJ hittil har frarådet frilansere å akseptere avtaler og kontrakter som flere mediebedrifter har krevd. Det blir det slutt på om den nye avtalen går gjennom.
– Med denne avtalen vil vi ikke bare anbefale frilanserne å inngå kontrakter, de må forholde seg til rammeavtalen. Da er det slutt på at NJ fraråder å inngå kontrakter.
Må inngås oppdragsavtaler
Både han og NJs leder Hege Iren Frantzen understreker at det fortsatt må inngås oppdragsavtaler for hvert enkelt oppdrag.
– Frilanserne må fortsatt inngå avtaler for hvert oppdrag. Sånn må det være, for det skal være frie forhandlinger. Det som har vært viktig for oss er å få til en avtale for ordnede likeverdige forhold for våre frilansere, sier Frantzen.
Hun sier det har vært mye arbeid fra protokollen i 2016 og fram til enigheten nå.
– Vi har brukt mye tid på å enes om hva som skal stå i denne avtalen. Men både NJ og MBL har jobbet for at vi skal få til en rammeavtale mellom partene. Og begge parter anbefaler denne avtalen.
– Hva betyr denne avtalen for frilanserne?
– Den lager rammen for det frilanserne selv skal avtale. Vi har sett at noen oppdragsgivere har utnyttet makten ved å være den sterke parten i forhandlingene med den enkelte frilanser. Nå får vi en avtale som er balansert. Og vi opplever at begge parter har strukket seg langt for å få det til. Det er viktig at våre frilansere vet hva som de må avtale med oppdragsgiver, hva som skjer med opphavsretten og andre forhold som de må tenke på og avtale med oppdragsgiver.
– Hvor vanskelig var det å få med MBL på dette her?
– Arbeidet har tatt mye tid. Men det tror jeg handler om at dette er viktig for begge parter. Det er viktig at vi begge er enig om den teksten vi nå har.
I protokollen der forhandlingsutvalgene anbefaler avtalen heter det også at MBL og NJ i fellesskap skal utarbeide maler for oppdrags- og leveringsavtaler mellom oppdragsgiver og frilanser.
Annonse
Informasjonsløp
Sandåker sier også at det nå vil settes i gang et arbeid med å informere frilanserne om hva avtalen innebærer.
– Vi må kjøre et informasjonskursløp. Folk skal lære hva dette betyr. Dette løser ikke alle problemer så lenge du ikke har avtalt faste priser, sier Sandåker.
Journalisten har forsøkt å få en kommentar fra MBLs styreleder Tove Nedreberg, men har så langt ikke lyktes med det.